Anne Karin Elstad
Hjem
Aschehoug 2006
Det er ikke få skjønnlitterære forfattere som utgir selvbiografiske bøker denne høsten. Thorvald Steen og Espen Haavardsholm bruker egne liv i sine nye romaner, Anne Karin Elstad bruker til og med sitt eget navn i
erindringsboken "Hjem", og sier i et intervju at 99 prosent er sannhet, resten diktning.
Store og små minner
Forlaget kaller boken en roman, men at den er en fortelling om Elstads eget liv, skal ingen være i tvil om: Her er familie og naboer på gården Hestnes på Nordmøre nevnt med fullt navn, og faktiske begivenheter og lokale steder er nitid beskrevet.
Elstad veksler mellom konkrete enkeltscener og mer omstendelige utgreiinger om slektsforhold, geografi og en pussig oppramsing av idrettsfolk fra hjembygda. Vi møter henne som fireåring under krigen, og forlater henne der hun som 16-åring flytter hjemmefra for å bli hushjelp i Kristiansund.
En selvbiografi er en vanskelig sjanger. Hva skal med, hva må med? I "Hjem" har Anne Karin Elstad tatt med likt og ulikt, noe som gir boken et litt ustrukturert preg. På den andre siden får vi mange tydelige bilder av oppvekst på bygda, med saueslakting og pølsekoking, sæterliv, klesvask og juleforberedelser.
Å miste en mor
Best er Elstad i de detaljerte beskrivelsene av episoder som har brent seg fast. Og ikke uventet er hun aller mest tilstede når hun forteller om hvordan det var å miste moren. 13 år gammel måtte hun avbryte skolegangen for å overta som husmor på gården. Det var hardt arbeid, men verst var sorgen, og ikke minst det å ikke kunne vise tårene sine for omverdenen. Det sømmet seg ikke på bygda på 1950-tallet. I disse scenene får familiemedlemmene, som tidligere blir skildret med et vel sympatisk og tidvis sjablongaktig blikk, virkelig liv og dybde. Slik minnes forfatteren:
"Alt som hendte denne fryktelige dagen, de angstfulle ukene før, det er en film som er der. Jeg husker alt som hendte, ordene som ble sagt og det usagte. Jeg husker været, uhyggesstemningen da vi gikk rundt hverandre i en ukjent taushet. Og jeg husker at jeg serverte pannekaker med flesk og blåbærsuppe den dagen mor døde fra oss."
Forholdet mellom en ungjentes personlige drømmer og samfunnets forventninger på 1940- og 50-tallet er levende beskrevet. Dette kan hun, Anne Karin Elstad, som feirer 30-årsjubileum som forfatter med denne utgivelsen.
Kulturnytt, NRK P2, 13.09.2006