Hopp til innhold

Hivju svarer Scorsese: – Superheltfilmene har reddet kinoen

Filmregissør Martin Scorsese mener Marvel-filmene ikke egner seg for kinolerretet, men norske Hollywood-skuespillere er ikke enig med stjerneregissøren.

Thor: The Dark World

Filmregissør mener Marvels superheltfilmer ligner mer på fornøyelsesparker, enn på kinofilmer.

Foto: JAY MAIDMENT / The Walt Disney Company Nordic

En av filmhistoriens største regissører, Martin Scorsese, mener superheltfilmer, som Marvel-filmene, ikke er kinofilmer, ifølge den britiske avisen The Guardian.

– De er godt laget og skuespillerne gjør så godt de kan, men det nærmeste jeg kan sammenligne dem med er fornøyelsesparker, sa Scorsese, og utdyper:

– Det er ikke kinofilmer fra mennesker som prøver å formidle emosjonelle, psykologiske opplevelser til et annet menneske.

– Superheltfilmene har reddet kinoen

Medieselskapet Marvel er kjent for superhelter som Spider-Man, Captain America og Thor, og har de siste årene hatt flere kinofilmer som har tatt verden med storm.

Kristofer Hivju

«Twin»-aktuelle Kristofer Hivju mener superheltfilmene har reddet kinoen, og er ikke enig i at de ikke egner seg for kinolerretet.

Foto: Martin Aas / NRK

– Jeg mener at superheltfilmene har reddet kinoen, fordi TV-seriene har tatt over dramafilmen og folk heller ser det hjemme, sier Kristofer Hivju til NRK.

Hivju, som spiller hovedrollene i serien «Twin» som har premiere denne helgen, mener populariteten til filmene viser at folk vil ha helter som er halvguder.

– Satt på spissen har superheltene tatt noe av plassen religion hadde. Nå er det Marvel-gjengen som skal redde oss fra armageddon, sier Hivju, og legger til at superheltfilmene også kan gå inn på mer seriøs tematikk.

– Når du ser «Joker», så viser det at superheltfilmer har muligheten til å skape disse filmene Scorsese ønsker seg på kino.

Superheltfilmene burde brukes for å formidle et budskap

Skuespiller Lisa Loven Kongsli støtter Hivju i at superheltfilmer passer på et kinolerret.

– Det at publikum får velge hva de ønsker å se gjennom et variert, fargerikt og globalt tilgjengelig filmtilbud er jo det som gjør filmen salgbar, fornybar og forhåpentligvis evig aktuell.

Lisa Loven

«Wonder Woman»-skuespiller Lisa Loven Kongsli mener superheltfilmene definitivt er kinofilmer.

Foto: Pontus Lundahl / Tt / NTB scanpix

Kongsli, som selv har spilt krigeren Menalippe i «Wonder Woman», mener filmenes kommersielle drivkraft og at de når bredt ut burde brukes for å formidle et budskap bak all handlingen.

– På den måten vil disse filmene ha en essens og dypere mening i mine øyne. Også bør de store studioene bruke deler av overskuddet til å støtte mindre produksjoner som kan bidra til å utforske verden på samme måte som kunst kan.

Rune Temte, som har spilt rollefiguren Bron Char i Marvel-filmen «Captain Marvel», mener alle sjangre bør få plass på lerretet.

– Vi må kjempe for at de smalere kunstfilmene også skal ha en plass på kinolerretet sammen med de store blockbusterne. Det er kanskje den største utfordringen i dag, sier Temte, og legger til at han kan forstå Scorseses uttalelser.

Rune Temte og Jude Law i Captain Marvel

Rune Temte (t.v.), her som rollefiguren Bron Char i «Captain Marvel», kan forstå hvorfor Scorsese kommer med kritikken.

Foto: The Walt Disney Company Nordic

– Når han sier det ha gjør, er det kanskje fordi sjangeren tar over så mye av markedet, at det kan ta over den type kinofilm han i utgangspunktet stod for. Og det er selvfølgelig noe man kan diskutere, og det gjør han med rette.

Marvels president, Kevin Feige, forsvarte i fjor filmene sine mot den typen kritikk som er blitt fremført av Scorsese, skriver The Guardian.

– Kanskje det er lett å avskjedige visuelle effekter, flygende mennesker eller romskip, men jeg vil mye heller være i et rom fullt av engasjerte fans, sa Feige.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober