Hopp til innhold

Hitlers nevø tryglet om å kjempe mot nazistene

I 1942 ba William Patrick Hitler president Roosevelt om å gripe inn overfor onkelen. Aller helst ville han selv kjempe mot nazistene, viser et tidligere upublisert brev.

HU002631

William Patrick Hitler fikk mye oppmerksomhet, både som foredragsholder, og for sin kamp for å få delta i stridighetene. Til venstre Williams mor, Bridget Dowling, som var gift med Hitlers halvbror, Alois.

Foto: © Hulton-Deutsch Collection/CORBIS

Det oppsiktsvekkende brevet ble nylig trykket i en ny bok med tidligere upubliserte brev fra stridende i amerikanske kriger. Her ber Hitlers nevø, William Patrick Hitler, ydmykt president Franklin D. Roosevelt om lov til å få kjempe mot nazistene, til å få vervet seg til den amerikanske marinen.

«Jeg er nevø og eneste etterkommer til den beryktede kansleren, lederen av Tyskland som i dag søker å slavebinde frie, kristne mennesker i verden. Mer enn noe annet vil jeg delta i aktiv tjeneste så fort som mulig», skrev W. Hitler til den amerikanske presidenten.

LES OGSÅ: – Kom på kant med Quisling
LES OGSÅ: – Sverige lot tyske nazitog passere

Avslo tilbud om maktstilling i Tyskland

Hitlers nevø var britisk statsborger, bosatt i Tyskland. Han var sønn av Adolfs halvbror, Alois, og hans første kone, Bridget Dowling. På grunn av slektskapet med Adolf, ble han tilbudt en høy stilling innen naziorganisasjonen, men han avslo.

Han rømte landet i 1939, etter krigsutbruddet, og han og hans mor ble hjulpet til USA av en britisk spion. Kort tid etter, i 1940, søkte han seg til tjeneste i den amerikanske hæren, men ble da avvist nettopp fordi han var nær slektning av «der Führer».

Det var denne avvisningen, og hans syn på hendelsene i Europa, som beveget ham til å skrive et svært følelsesladd brev, som nå er publisert på nettstedet Letters of Note

«Alle mine slektninger og venner vil snart marsjere under det amerikanske flagget. Derfor, herr President, sender jeg deg denne søknaden om å få tillatelse til å delta i kampen mot tyranni og undertrykkelse».

William Hitler dro fra Tyskland, og advarte landene han reiste gjennom mot den tyske ekspansjonstrangen. Frankrike ville ikke høre på advarslene, og britene trodde ikke på ham. Det var først da han kom til USA at hans advarsler mot Nazi-Tyskland ble tatt på alvor, og han ble raskt tilbudt oppdrag som foredragsholder for amerikanerne.

Han skulle fortelle om sine erfaringer med nazistene, og en del av foredragene var så populære at politiet ofte måtte møte opp for å få orden på de store menneskemassene.

LES OGSÅ: – Hitler beordret beskyttelse av jødisk krigsveteran
LES OGSÅ: Hitler trodde «Bronselagets» målscorer var jøde

Ba Roosevelt om å gripe inn

Adolf Hitler.

William Patrick Hitler fikk til slutt bidra i kampen mot sin onkel Adolf.

Foto: AP

Trusselen fra Nazi-Tyskland hvilte tungt over USA på denne tiden. På dette tidspunktet, før angrepet på Pearl Harbor, var amerikanerne ikke involvert i kampen mot tyskerne.

Til tross for foredragenes suksess, ville William gjøre mer for sitt nye fedreland, og mot sin onkels. I brevet, datert 3. mars 1942, ber han presidenten innstendig om å gripe inn i Europa.

«Alle her i verden må velge hvilket banner de vil samle seg under. For frie og religiøse mennesker, vil det bare være ett svar og ett valg. Jeg er bare en av mange, men jeg kan tjene saken, og vil, om nødvendig, gi mitt liv».

Byttet etternavn

Brevet var stilet til presidenten og det Hvite hus, men det ble videresendt til FBI-sjef J. Edgar Hoover, som til slutt ga Hitler tillatelsen han så sårt ønsket seg.

Fra 1944 kjempet William Hitler på de alliertes side. Lite er kjent om hans militære karriere, men han ble skadet i 1947 og deretter dimmitert.

Ifølge den britiske avisa Daily Mail byttet han etternavn til Stuart-Houston etter krigen, og han levde et stille liv fram til sin død i 1987.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober