Hitlers forbudte kunst

God kunst skulle være naturtro, problemløs og bygge opp rundt Det tredje rikets ideologi, mente Hitler. Den vanskelige moderne kunsten ble stemplet som "entartet" og "degenerert". Selv maleriene til partimedlem Nolde ble bannlyst!

Dansen rundt gullkalven av Emil Nolde
Foto: Nina Skurtveit / NRK

Adolf Hitler

Adolf Hitler

Foto: SCANPIX / SCANPIX

Da Adolf Hitler kom til makten i 1933, begynte den store kulturelle utrenskingen. Bokbålet på Operaplassen i Berlin 10. mai 1933 var starten på det hele. Der lå Nasjonalbiblioteket hvor man hentet ut og brente bøker av jøder, kommunister og andre uønskede elementer.

Yrkesforbud og utrensking

Samme skjebne fikk også den visuelle kunst. Progressive, abstrakte bilder og skulpturer ble fjernet fra museumsveggene, og skapere av denslags kunst ble fratatt sine stillinger på akademier og høyskoler. Yrkesforbud og utrenskinger var igang. Tilsammen 16.000 kunstverk ble beslaglagt og enten ødelagt eller solgt til utlandet. Også den berømte Bauhausskolen ble stengt i 1933.

Utstillingen Entartete Kunst

Kandinsky: Improvisasjon 13 fra 1910

Kandinskys 'Imprvisasjon 13' (1910) var 'entartet'.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Den 19. juli 1937 åpnet vandreutstillingen "Entartete Kunst" (degenerert kunst) i München der man viste 650 konfiskerte kunstverk fra 32 tyske museer. Innen april 1941 var utstillingen sett av 3 millioner mennesker i tolv tyske byer. Sammen med kunsten stilte man også ut fotografier av forkrøplete menneske og tegninger av psykisk utviklingshemmede. Slik skulle alle se sykdomstegnene i den moderne kunst.

Hvem kunstnerne var

På utstillingen fant man verk av ekspresjonister, impresjonister, dadaister og representanter for Neue Sachlichkeit, surrealisme, kubisme og fauvisme. Edvard Munch var uønsket, det samme var blant andre Emil Nolde, Grosz, Kirchner, Klee, Barlach og mange, mange flere. Se lenker om degenerert (Entartete Kunst).

Gunnar Danbolt peker på maleri av Grosz

Gruppen Neue Sachlichkeit er igjen representert i tyske museer. Gunnar Danbolt betrakter maleri av Grosz i Berlin.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Den "riktige" kunsten

Samtidig med utstillingen av degenerert kunst, åpnet nazistene også en "Den store tyske kunstutstilling" i "Haus der deutschen Kunst" i München. Her kunne alle se den tyske kunsten som var godtatt. Det vil si naturtro landskaper, sterke bønder og arbeidere og idrettsmenn med ariske trekk, kvinner og barn som trofast ventet på sine menn. Motiver fra germanske sagn og myter, der også Wagner hentet inspirasjon, var selvsagt godtatt. Hitler hadde forkjærlighet både for düsseldorferne og italiensk renessanse.

Kunstsyn for massene

nazi-symboler, holocaust
Foto: MARCUS BRANDT / AFP

Den røde tråd i denne utgaven av Kunstreisen fra München er å vise hvordan Hitler brukte sitt populistiske kunstsyn som et viktig middel for å nå massene. Den kunsten han godtok og bevisst brukte i sin maktpropaganda, var noe vanlige folk forsto. Den andre var "syk", ubegripelige, "jødisk-bolsjevistisk". Den ble ansett som degenerert og bidro dermed også til å legitimere raseforfølgelser.

Edvard Munch-malerier i Berlin

Edvard Munchs ekspresjonistiske bilder var uønsket. Her i Neue Nationalgallerie Berlin i 2005.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

(Dette programmet ble første gang sendt på P2 i september 2007.)

Kulturstrøm

  • Ville bli diplomat som ung

    Men Stellan Skarsgård sluttet på skolen da han fikk gjennombrudd som skuespiller allerede som 16-åring. På spørsmål i programmet Drivkraft om hva han tror er hans drivkraft, forteller skuespilleren at han tror det er både noe seksuelt, nysgjerrighet, og lysten til å prøve det uutforskede.

    Stellan Skarsgård og Vegard Larsen
  • Spelefilm om Martin Linge

    Forfattar og skodespelar Øystein Wiik har skrive manus til ein spelefilm om Martin Linge. Linge var både skodespelar, idrettsmann og krigshelt som var født i Valldal, men som fall under Måløyraidet i 1941. Kommunane Norddal og Rauma har saman med andre investorar bidratt til eit forprosjekt til filmen, som blir tilrettelagt for ein utanlandsk marknad, og som skal sette området ytterlegare på kartet som turistdestinasjon.

    KRIGSARKIVET - 2. verdenskrig
    Foto: Scanpix / NTB scanpix