I fjor vant newyorkeren Cary Fukunaga (38) regi-Emmy for TV-suksessen «True Detective». I høst følger han opp med «Beasts of No Nation», strømmetjenesten Netflix' første langfilm, som får premiere fredag.
Men da NTB treffer ham i festivalbyen Toronto, er han nesten like fokusert på Karl Ove Knausgårds seksbindsroman «Min kamp».
– Jeg synes skrivinga er fantastisk. Det beste er at han bruker så enkle ord på å få sagt så viktige ting, skryter Fukunaga øverst i et skyskraperhotell.
– Når jeg gjør intervjuer som dette, tenker jeg ofte: «Kan jeg finne en kortere måte å få sagt det på?» Jeg ville digget å møte ham en gang. Jeg er definitivt fan.
Brutal skildring
Knausgård blir tema idet Fukunaga forsvarer det tidvis svært brutale innholdet i «Beasts». Filmen skildrer barnesoldater i et fiktivt vestafrikansk land, basert på Uzodinma Iwealas bok ved samme navn fra 2005.
– Vi har fjernet oss veldig fra døden nå. Det er nærmest så vi ikke vil vedkjenne oss den, hevder svensk- og japanskættede Fukunaga.
– Første del av «Min kamp» er en meditasjon over hvorfor vi «gjemmer» døden. Det er et svært interessant spørsmål. Fra det lille jeg vet om krig – det lille jeg har erfart fra konfliktsoner og research – vet jeg at døden kan være atskillig mer grusom enn den presenteres i spillefilmer eller dokumentarer. Det jeg viser i min, er bare toppen av isfjellet hva gjelder kvalmen og lukta du ville kjent på et reelt sted, argumenterer han videre.
Fersk prisvinner
Etter angivelig å ha gått svanger med prosjektet i ti år, mobiliserte Fukunaga «Mandela»-stjerna Idris Elba som Kommandanten. Til hovedrollen som vesle, men etter hvert livsfarlige Agu, fant han Abraham Attah, en purung ghaneser som nylig ble belønnet med Mastroianni-prisen i Venezia.
– Idris ble veldig viktig, ikke minst fordi jeg hadde så mange ikke-skuespillere med, forklarer Fukunaga.
– Jeg visste at han ville greie seg på egen hånd, i motsetning til Abraham og de andre ungdommene. Bilderammene våre er veldig tettpakkede, med innhold som strekker seg langt tilbake. Da blir det vanskelig å få alt til å framstå autentisk uten å bli distraherende. Fordi jeg betjente kamera i stor grad selv, var jeg avhengig av at Idris skulle søke til riktig punkt uten at vi trengte å snakke om det.
Trening og lek
– Hvordan jobbet du med ungene?
– Vi kjørte mye teatertrening på forhånd. I tillegg improviserte vi scener og diskuterte hva de betydde. Da vi tok opp, passet vi på å legge inn pauser og fleip. Altså ble det mest lek for dem, forsikrer Fukunaga – som mener strømmeformatet kan bidra til en ny Hollywood-gullalder.
– Netflix har endret spillereglene, erklærer han.
– Fordi sånne som dem ikke forutsetter spesifikke billettinntjeningsmodeller, får sånne som jeg muligheten til å ta større risiko. Manusforfattere og regissører kan dermed styre bort fra de finansielt mest sexy emnene til intellektuelt, sosialt, emosjonelt og kunstnerisk mer spennende sådanne.