Hopp til innhold

Historien om Dora

Høsten 1941 begynte byggingen av Dora 1, en bunker i Trondheim som skulle bli en stor marinebase. Nå kan det bli rockemuseum i bunkeren. Norgesglasset har vært på besøk på Dora. Hør historien og se bildene her.

Dora
Foto: Per Kristian Johansen / NRK

Krigsminne

Dora 1 er et ruvende bygg på Nyhavna i Trondheim, med hundrevis av meter grå betongmur og en toppetasje i blå bølgeblikk.

- Dette er et av de fremste krigsminnene i Trondheim, og et bygg som ble bygd som ubåt-bunker. Det skulle bli den største marinebasen i nord-Europa og skulle beherske Nordsjøen fra Trondheim, forteller Terje Brattberg i Fortidsminneforeningen i Trondheim.

Dora brukes i dag som lagerhall, by- og statsarkiv, bowlinghall og mye mer
Foto: Per Kristian Johansen / NRK

Bunkeren hadde plass til 16 ubåter og rundt 200.000 tyskere, og kunne hermetisk lukkes som en festning i tilfelle angrep.

Taket er 3,5 meter tykt i jernarmert betong, og veggene er tre meter tykke. Det er også skytterganger og småbunkre rundt bygget. Temperaturen er jevn året rundt, og lufta har jevn fuktighet.

- Det er veldig viktig med jevn luftfuktighet når en skal ta vare på historisk materiale, sier Terje Brattberg.

Skulle sprenges

Ubåt-dokkene på Dora

I dag brukes ubåt-dokkene som småbåtkai.

Foto: Per Kristian Johansen / NRK

Etter krigen var planen å sprenge Dora, men det måtte så mye dynamitt til at byen forøvrig også ville fått skader. Derfor ble Dora bevart, og brukes i dag som lagerhall, by- og statsarkiv, bowlinghall og mye mer. Bygningen er delvis fredet av byantikvaren.

Navnet

Tyskerne brukte å gi sine forskjellige byggverk navn etter geografisk beliggenhet. Trondheim het "Drontheim" på tysk, og i det tyske fonetiske alfabetet heter bokstaven D "DORA". Tilsvarende bunker i Bergen heter "BRUNO" og Austråttkanonen heter "Werk OTTO" etter "Orland".

Dora

Taket er 3,5 meter tykt i jernarmert betong, og veggene er tre meter tykke.

Foto: Per Kristian Johansen / NRK

Lik i betongen?

Det har gått et rykte om at det ligger lik av slavearbeiderne som bygde Dora i betongen. Terje Brattberg avkrefter denne myten.

- Tyskerne ville aldri ha funnet på å svekke konstruksjonen på en slik måte.

- Men under byggingen raste en spunnsvegg sammen, og fem serbiske slavearbeidere ble begravet under betongen. Da regnet de tyske ingeniørene på hvor mye disse fem likene ville svekke konstruksjonen, og fant at det ikke hadde noe betydning så langt nede. Det er vel slik dette ryktet har oppstått, forteller Brattberg.

Ledige lokaler

Det er fortsatt store mengder ubrukt areal på Dora, og Terje Brattberg synes det er en glimrende ide å legge rockemuseet til Dora.

- Jeg mener det politiske vedtaket var aldeles riktig når du ser det store gode arealet som finnes her, sier han.

Hør reporter Tron Soot-Ryen snakke med Terje Brattberg om Dora:

Norgesglasset NRK P1 04.04.05

Kulturstrøm

  • Også Nederland sier nei til TikTok

    Nederlandske embetsmenn vil snart ikke lenger få bruke den kinesiskeide appen TikTok på jobbtelefonene sine. Det opplyste det nederlandske innenriksdepartementet tirsdag, etter lignende avgjørelser fra andre europeiske land, deriblant Norge.

    TikTok
  • Justisdepartementet fraråder TikTok på tjenestetelefoner

    Justis- og beredskapsdepartementet fraråder Tiktok og Telegram på tjenestetelefoner i departementene etter en vurdering fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

    – Jeg støtter NSMs vurdering. Derfor kommer Justis- og beredskapsdepartementet i dag til å sende brev til alle departementer der vi fraråder å ha Tiktok og Telegram på tjenesteenheter. Dersom det er tjenstlig behov for å ha disse appene, bør det være på en egen enhet som ikke er tilknyttet virksomhetens digitale systemer, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp), i en pressemelding.

    Hun mottok NSMs vurdering mandag.

    Tiktok er kinesisk-eid. Meldingstjenesten Telegram var opprinnelig russisk, men har nå sitt hovedkontor i Dubai.

    TikTok
    Foto: LOIC VENANCE / AFP