Krigsminne
Dora 1 er et ruvende bygg på Nyhavna i Trondheim, med hundrevis av meter grå betongmur og en toppetasje i blå bølgeblikk.
- Dette er et av de fremste krigsminnene i Trondheim, og et bygg som ble bygd som ubåt-bunker. Det skulle bli den største marinebasen i nord-Europa og skulle beherske Nordsjøen fra Trondheim, forteller Terje Brattberg i Fortidsminneforeningen i Trondheim.
Bunkeren hadde plass til 16 ubåter og rundt 200.000 tyskere, og kunne hermetisk lukkes som en festning i tilfelle angrep.
Taket er 3,5 meter tykt i jernarmert betong, og veggene er tre meter tykke. Det er også skytterganger og småbunkre rundt bygget. Temperaturen er jevn året rundt, og lufta har jevn fuktighet.
- Det er veldig viktig med jevn luftfuktighet når en skal ta vare på historisk materiale, sier Terje Brattberg.
Skulle sprenges
I dag brukes ubåt-dokkene som småbåtkai.
Foto: Per Kristian Johansen / NRKEtter krigen var planen å sprenge Dora, men det måtte så mye dynamitt til at byen forøvrig også ville fått skader. Derfor ble Dora bevart, og brukes i dag som lagerhall, by- og statsarkiv, bowlinghall og mye mer. Bygningen er delvis fredet av byantikvaren.
Navnet
Tyskerne brukte å gi sine forskjellige byggverk navn etter geografisk beliggenhet. Trondheim het "Drontheim" på tysk, og i det tyske fonetiske alfabetet heter bokstaven D "DORA". Tilsvarende bunker i Bergen heter "BRUNO" og Austråttkanonen heter "Werk OTTO" etter "Orland".
Taket er 3,5 meter tykt i jernarmert betong, og veggene er tre meter tykke.
Foto: Per Kristian Johansen / NRKLik i betongen?
Det har gått et rykte om at det ligger lik av slavearbeiderne som bygde Dora i betongen. Terje Brattberg avkrefter denne myten.
- Tyskerne ville aldri ha funnet på å svekke konstruksjonen på en slik måte.
- Men under byggingen raste en spunnsvegg sammen, og fem serbiske slavearbeidere ble begravet under betongen. Da regnet de tyske ingeniørene på hvor mye disse fem likene ville svekke konstruksjonen, og fant at det ikke hadde noe betydning så langt nede. Det er vel slik dette ryktet har oppstått, forteller Brattberg.
Ledige lokaler
Det er fortsatt store mengder ubrukt areal på Dora, og Terje Brattberg synes det er en glimrende ide å legge rockemuseet til Dora.
- Jeg mener det politiske vedtaket var aldeles riktig når du ser det store gode arealet som finnes her, sier han.
Hør reporter Tron Soot-Ryen snakke med Terje Brattberg om Dora:
Norgesglasset NRK P1 04.04.05