I episode to av Mesternes Mester skal de elleve deltagerne konkurrere i den klassiske styrkeøvelsen «rød ballong». Den som klarer å holde den røde ballongen over hodet lengst mulig vinner.
I 2012-sesongen av Mesternes Mester klarte golfspilleren Henrik Bjørnstad å holde den røde ballongen over hodet i 1 time og 36 minutter, en tid som er blitt stående som rekord – helt til i år.
Tidligere fotballproff Gro Espeseth klarte å holde ballongen fire minutter ekstra, og slo bena under Bjørnstads tidligere resultat.
- Les også:
- Les også:
Revansj fra første episode
Espeseth mener det var øvelsen «Da Vinci-koden» fra episode nummer én som gjorde at hun overlegent vant konkurransen med den røde ballongen.
– Jeg fikk fullstendig jernteppe da vi skulle memorere og regne i første episode. Du kan tenke deg, faren min er mattelærer og sønnen min på elleve er en racer i matte. Det var rett og slett veldig pinlig, sier Gro Espeseth da NRK.no møter henne på det firestjerners hotellet Iseolago i byen Iseo i Italia, hvor programmet ble spilt inn.
Etter regnefadesen i første episode bestemte Gro seg for å jobbe mer med det mentale, og finne et mer balansert spenningsnivå.
- Les også:
- Les også:
Brukte gammel teknikk
– Jeg prøvde å hente det mentale fokuset fram under øvelsen med den røde ballongen. Det var noe vi jobbet mye med på fotballandslaget også. Til slutt fant jeg fokuset, og det var det som hjalp meg med å stå der i en time og førti minutter, forteller Espeseth til NRK.no.
Den tidligere EM-, VM-, og OL-vinneren stirret på en trekløver på gresset fremfor seg, og nektet å flytte blikket. Samtidig tenkte hun at hun egentlig var veldig privilegert som fikk lov til å stå der og holde på en rød ball.
– Det er noe som vi kaller perspektivtrening. Man må sette ting i perspektiv: Når du står der og holder på en ball, så er du egentlig veldig heldig. Det er luksus, sier hun til NRK.no.
Mens hun mistet følelsen i hendene, og kjente at de ble stive og kalde, fortsatte hun å sette ting i perspektiv.
– Hva er egentlig den smerten jeg føler i forhold til elendigheten og smerten som enkelte andre mennesker føler på hver eneste dag? Jeg trenger absolutt ikke synes synd på meg selv, forteller Gro Espeseth.
Lam i bena, krampe i leggene
Til slutt kjentes det ut som hun var lam i begge beina, og hun fikk krampe i leggene, som gjorde at lårene begynte å riste kraftig. Samtidig sto de andre deltagerne på sidelinjen og heiet henne fram mot rekorden.
– Jeg hadde ikke klart det uten oppmuntringen fra de andre, sier Gro Espeseth.
Etter å ha stått med armene til værs i én time og førti minutter slapp Espeseth ballongen. Da var det klart at hun hadde satt ny rekord og de ti andre deltagerne kom løpende mot henne.
– De omfavnet meg og kastet meg opp i luften. Det var en helt fantastisk følelse og jeg kjente på den samme seiersrusen som jeg hadde under EM, VM og OL.