Her er de hemmelige planene for 22. juli-minnesmerket

Kunstner Jonas Dahlbergs skrinlagte minnested på i odden på Sørbråten er kjent. Men publikum har ikke sett planene for minnestedet i Regjeringskvartalet før Aftenposten presenterte det i dagens avis.

Vi skulle lete etter navnet vårt

Minnestedet i Regjeringskvartalet skulle bestå av en rekke svarte steinheller, der navnene på alle folkeregistrerte nordmenn med bopel i Norge den 22. juli 2011 var risset inn, tett i tett.

Navnene på de 77 som ble drept skulle omgis av litt mer luft enn de andre.

«Vi kan forestille oss at vi beveger oss gjennom minnestedet og lener oss frem for å se nærmere på navnene på steinhellene for å prøve å finne noen vi kjenner. Så støter vi på et navn med litt mer plass rundt seg, så et til. Det er et navn omgitt av luft, som et åndedrag, som tilhører et offer», skriver Jonas Dahlberg i en pressemelding.

Han fortsetter:

«Å finne seg selv betyr å stille seg ansikt til ansikt med en større sannhet: Det å leve innebærer et ansvar for andre. Det innebærer til og med ansvar for det som skjedde i Norge 22. juli 2011.»

Tre års arbeid forgjeves

Hverken Dahlbergs minnested i Regjeringskvartalet eller på Sørbråten blir noe av, fordi regjeringen brøt kontrakten med Dahlberg forrige uke etter en omfattende strid med naboene på Utøya.

Da hadde det gått mer enn tre år siden Jonas Dahlberg vant konkurransen om å utforme de nasjonale minnestedene.

Regjeringen bestemte samtidig at statens egen kunstorganisasjon, KORO, skulle fratas ansvaret for minnesmerkene.

Kritiserer regjeringen

I et debattinnlegg i Aftenposten går den svenske kunstneren hardt ut mot den norske regjeringen og kritiserer den for "ikke å tro på kunstens rolle, og sier at håndteringen av saken «mildt sagt er bemerkelsesverdig, også i et internasjonalt perspektiv».

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner svarer til avisa at minnestedet i Regjeringskvartalet ble skrinlagt fordi man ikke ville utsette de pårørende etter 22. juli for en ny og vond prosess.