Nå er det bare å ta et "crash–kurs" i Ibsens samlede verker før man begir seg til Grimstad og bakgården til Apotekergården. Her vil man nemlig oppleve et ellevilt bukkeritt gjennom alt det salig fader Ibsen skrev gjennom et langt forfatterskap i løpet av litt over halvannen time.
Fordel å kunne sin Ibsen
Og det er ingen tvil, den som kan sin Ibsen på forhånd har nok desto mer utbytte av alle de ekstra små finurlige poeng, enn en som har en mer perifer kunnskap til stykkene hans.
Stykket er basert på et veddemål der en Bjarte Hjelmeland i toppform skal overbevise en like velopplagt og morsom Jan Martin Johnsen om at Ibsen er like aktuell i 2005 som da Ibsen la på kistelokket i 1906. Og så er det hele i gang. Sammen med en festlig og fysisk utholdende Monica Hjelle legger de i vei. Det hele starter med Ibsens liv på tre minutter. Alt fra sex på apotekloftet i Grimstad til stadige kreative skrivereiser verden rundt.
Oppfinnsomt
Det finnes vel ikke den teaterform, filmsjanger eller TV–stil som ikke tas i bruk for å gi oss Ibsens samlede, og nesten alt like oppfinnsomt.
Første drama, skrevet av Ibsen under pseudonymet Brynjolf Bjarme Catilina, spilles liksom i steinbruddet utenfor Grimstad, på dialekt, og under besøk av den beryktede sørlandsmyggen, eller er det kan hende knott som plager skuespillerne, festlig er det i alle fall.
Tilretteleggerne: Instruktør Bjarte Hjelmeland og manusforfatter Knut Nærum
Så tar man er raskt musikalsk sveip over de nesten aldri spilte stykkene, som Olav Linjekrans, Kjempehøyen, Gildet på Storhaug og ikke minst Fru Inger Til Østråt som synges til melodien Vinsjan på Kaia, kjapt, gøyalt og musikalsk imponerende
Terje Vigen som sportsrevy
- Det hadde aldri falt meg inn da jeg leste Terje Viken på skolen at jeg en gang skulle oppleve det eposet som en sportsrevy–reportasje, men det skjedde til min store glede i går, sier Andreas Diesen.
Hærmennene på Helgeland ble en parodisk variant, med oppfinnsom Idol–vri. Man kommer visst ikke unna Idol på noen sommerteater–forestilling i år, men også her meget artig løst.
Per Gynt som "Mot i brøstet
Skjebnedramaet Brand har vel aldri vært mer absurd, her med Brand som guvernanten fra Sound of Music som belærer oss i den rette religions do re mi. Og Peer Gynt som ”Mot i Brøstet” ville gjort Tore Ryen stolt, men misunnelig, for her haglet det med dobbeltbunnede blødmer og sitater, skjønt sitater. Det er jo for oss etter Ibsen at de har blitt sitater, han skrev dem jo som sannheter i sin dramatikk.
Som dårlig tysk pornofilm
- Jeg vil ikke misforstås når jeg sier at jeg hadde stort utbytte av Osvalds begredelige liv i Gjengangere tolket som dårlig tysk pornofilm, men jeg lo så jeg nesten gråt, mener Rune Alstedt.
En presisering om at Peer Gynt kan spilles på alle språk åpnet for mye lingvistisk moro, og aldri har vel dialogene mellom Rosmer og Rebekka West i Rosmersholm vært så dvelende som når de ble spilt i Jon Fosse–stil!
Musikalsk multi-fenomen
En mann som virkelig må berømmes i alt denne galskapen er det musikalske multi-fenomenet Stian Carstensen - sjelden blir man mer imponert over musikalsk allsidighet. Alt fra Steel–guitar til sekkepipe mestrer den karen.
Trenger fasit
Her er det mye moro for mange og enhver, men som dere som lytter skjønner er det svært mange kjente og ukjente Ibsen – stykker man skal forholde seg til, og selv om Knut Nærum har gjort et mirakuløst ellevilt mesterstykke med å få med alt, alle nevnt og ingen glemt, til og med diktet Bergmannen som rap. Men det er her noe av vansken ligger. Man trenger en fasit. Andreas Diesen var i det minste lettet for å kunne sin Ibsen mer enn vanlig godt.
Rune Alstedt derimot, var litt mer forvirret i blant, men moret seg kostelig over fantastisk ensemblespill fra alle de tre aktørene, godt timet og tilrettelagt av instruktør Hjelmeland og Jonas Digerud.
Åtte og sju og en halv
- Min pil sitter entusiastisk godt plassert i åtteren, Lenge leve Ibsen, Knut Nærum og de lystige vennene hans i Grimstad, sier Diesen, mens Alstedt er litt mer reservert:
- Jeg gir i utgangspunktet sju i min forvirring, men gir et ekstra halvpoeng for den musikalske mesteren Carstensen, sju opp mot åtte, sier han.