NRK Meny
Normal

Henning Gravroks "Q"

- En forfriskende nordavind jeg ikke ville vært foruten.

Henning Gravrok
Foto: Presse X

Hør anmeldelsen

I sitt 62. år har Harstad-jazzens saksofonistveteran Henning Gravrok stadig nytt å melde. Snart 30 år etter sensasjonsdebuten Notice med gitarist Thorgeir Stubø i 1981, samler nå Gravrok et nordnorsk A-lag på tvers av generasjoner, og den nye plata ”Q” har alt vi forbinder med nord-norsk jazz: Skjønnhet og humor, dristighet, lyttende stillhet og fremfor alt en rastløs søken etter det ennå uhørte.

Overgår seg selv

Gravrok har komponert all musikken selv. Her er ingen slitne standardlåter, men mange referanser og åpningssporet ”Q” er nettopp det – et spor vi kan følge, et signal om at her skal det skje ting. Det er godt å høre hvordan den unge mellomgenerasjonen i nordnorsk jazz nå er blitt voksen, og Helgelands-gitarist Børge Petersen-Øverleir overgår seg selv i svingende allianse med Mo i Ranas evige bassist-kjempe Bjørn Alterhaug.

Store kontraster

Tromsøs Marit Sandvik er der også med en ordløs ”søt nordnorsk sommersang”, før det virkelig braker løs og vi får Nord-Norges nye svar på gamle Weather Report: ”What a game”! Så ny kontrast med balladen ”When”, vakkert men skjørt – for når Eivind Valen går fra groovy el.piano til flygel skjønner vi at både pianostemming og opptaksteknikk har utviklingspotensial i Bodøs Store Studio – vi er rett og slett litt for godt vant fra Rainbow Studio-produksjonene i Oslo.

I marsjtakt

En bluesmarsj gir gode minner fra 50 år tilbake, men blir også en ufrivillig påminnelse om storheten hos Art Blakey’s Jazz Messengers – for hos Gravrok skrangler det som om de ikke helt er enige om tempoet, og låta stiger aldri til de store høyder.

Bossa-rock-vals

Gravroks ide om nye klangfarger med klarinett og fagott er bedre enn gjennomføringen og ender dessverre i store intonasjonsproblemer. Og den avsluttende morsomme bossa-rock-valsen som skulle satt prikken over i’en sliter med slamrende og etter hvert enerverende trommelyd fra den ellers så lydhøre Arnfinn Bergrabb. Derfor spiller jeg fra toppen igjen, for Henning Gravroks ”Q” er allikevel en forfriskende nordavind som jeg absolutt ikke ville vært foruten.