Det er sagt at Øyvind Ryan må være en av norsk musikklivs best bevarte hemmeligheter. Det er jeg enig i etter å ha hørt Øyvind Ryan Gruppens selvtitulerte album.
Er du godt kjent med trøndersk rock, vil du kjenne igjen Øyvind Ryan fra gruppa Monster Blomster som var aktive på 90-tallet.
Nå har låtskriver, tekstforfatter og vokalist Øyvind Ryan, slått seg sammen med noen av Trondheims beste og mest etablerte musikere. Det høres.
Bent Sæther kjenner vi igjen fra Motorpsycho, Arve Gulbrandsen fra Dipsomaniacs. Dette er musikere og produsenter som kan sitt håndverk og som har sans for de lekre detaljer. Øyvind Ryans tekster er intelligente og inderlige. De triste tekstene, er veldig triste. Bare hør platas nest siste kutt ”siste indre”.
Tilfører noe nytt
Kjærlighetssangene er vakre, og tilfører kategorien noe nytt. I hvert fall i norsk sammenheng. Det er godt gjort av Øyvind Ryan. Sanger som ”skal ta vare på deg som om du var min” og ”(hun har en) magefølelse” har til og med hitpotensiale, men blir neppe verken radioslagere eller kioskveltere.
Årsaken er den noe hemmelig produksjonen Bent Sæther, Øyvind Ryan og Lars Lien har valgt. Vokalen sloss ofte med gitarene noe som gjør at teksten kan være vanskelig å få tak i. Særlig hvis du ikke er helt stø i trøndersk. Og ønsker du å lese tekstene, må du koble deg på nettet. For de finnes dessverre ikke i platecoveret. De til tider orginale instrumentvalgene som for eksempel rytmeboks og stueorgel på ”jesus går igjen”, skremmer nok mange potensielle platekjøpere. Men du verden for et album dette er for den som er åpen for noe nytt og villig til å dukke ned i en plate. Kjøp Øyvind Ryan Gruppen, ta på deg hodetelefoner, sett plata på repeat og få lønn for strevet!