Kongsberghallen fredag 4. juli 2003: Diana Krall.
Jeg må skyte inn at Diana Krall tødde opp underveis, ikke minst takket være et entusiastisk publikum som ville få fram et smil hos superstjernen.
Anthony-Wilson bidro sterkt til å få divaen i godt humør. Foto: Arne Kristian Gansmo, NRK.no/musikk.
Men da hun entret scenen virket Diana Krall alt annet enn opplagt. Tirsdag spilte hun i Moskva, onsdag i St. Petersburg. I går hadde hun fri, og med mindre hun har kranglet med forloveden Elvis Costello burde hun sett mer opplagt ut i Kongsberg.
Det burde Voula Ampas ha sørget for. Hun er sminkør i Diana Kralls følge på 13.
Varme pupper
Fra første rad kunne jeg se inn i et ansikt som ikke var spesielt velsminket. De få gangene hun så mot publikum i det hele tatt. Ellers var ansiktet skjult bak det blonde håret, som falt ned hele tiden.
En annen av Dianas ansatte hadde heller ikke gjort jobben sin. Yvette Romano er ansvarlig for Diana Kralls garderobe.
Diana Krall slik hun fremstiller i promosammenheng. Foto. DianaKrall.com.
Den godeste Yvette burde ha nektet Diana Krall å stille i sitt favorittantrekk for tiden; en enkel, kort lysebrun skinnjakke og slitte jeans.
Ute var det 25 grader, inne i Kongsberghallen var det enda varmere – og fuktig. Diana Krall virket plaget av varmen, og ga også uttrykk for det. Men hun kunne ikke ta av seg den klamme skinnjakka, fordi da ville puppene falle ut. – I’m not shure my top will keep in place, forklarte hun oss flørtende.
Svetten skapte også et musikalsk problem; svette fingre skled på Steinway-flygelets glatte tangenter. Også det gjorde hun et poeng ut av.
Klasse
Men musikken er det viktigste, og den var upåklagelig. Hennes faste følgesvenn på gitar Anthony Wilson var raskt ute med å passe opp Dianas Krumspring. Sammen med Jeff Hamilton på trommer (som høstet størst solo-applaus) og Paul Keller på bass bidro han sterkt til å blidgjøre Diana Krall.
Den ene standarden etter den andre fra hennes siste plater ble trygt og sikkert levert til et publikum som fikk det de ville ha; kjente varer. Jazzens ukjente variabel; improvisasjonen, bidro kun til å krydre det Krall-soundet som vi kjenner så godt.
Utypisk sjef
Diana Krall bryter bevisst med den tradisjonelle rollefordelingen mellom kjønnene i jazz.
Kvinner er sjelden annet enn vokalister, Diana Krall synger og spiller piano.
Alle beslutninger fattes av menn. På scenen er det Diana Kralls som er sjefen. Det er hun som har hyret inn de andre musikerne, selvstendige plateartister med egne band. Der er hun som leder an i låtvalg og som binder sammen konserten.
Menn komponerer og arrangerer jazzlåtene. Diana Krall arrangerer låtene, står for besifring og valg av tempo. Det er hun som velger ut låtene fra den store kulturskatte hun omtaler som ”The Great American Songbook”. Når skal hun gi ut egne komposisjoner?
Sjelden bra lyd
Den største overraskelsen var at Kongsberghallen kunne by på så bra lyd. Tonen fra Steinway-klaveret kom varmt og fyldig fram. Hele lydbildet var sjeldent klart og crispy. Etterklang fantes ikke. Lyden var sterk, men ikke for høy. Kanskje litt for svakt for de langt bak i salen.
Helt siden årene som barpianist har Diana Krall lagt vekt på å styre sin egen karriere. Som hun selv sa det.
– For 15 år eller så hadde jeg min første spillejobb. Jeg var engasjert en måned på Hotell Sheraton i Sandvika. Jeg er glad jeg aldri skal spille der mer, sa hun og lo. Hun lo.
Jo visst trivdes hun i vårt selskap.
– I feel like I am home.
Anthony Wilson, Jeff Hamilton, Paul Keller og Diana Krall på Kongsberg Jazzfestival 2003. Foto: Arne Kristian Gansmo, NRK.no/musikk.
Disse var på scenen:
Diana Krall, vokal og piano
Anthony Wilson, gitar
Jeff Hamilton, trommer
Paul Keller, bass.