Hopp til innhold

Helsedirektøren advarer mot for mye klemming blant unge

Helsedirektør Bjørn Guldvog har selv lagt merke til at unge mennesker klemmer mye. Nå minner han om at du bare kan ha én klemmevenn.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie om Koronasituasjonen

UROLIG: Helsedirektør Bjørn Guldvog advarer unge mot å klemme for mye. Får vi nye utbrudd, vil det føre til smitte, sier han.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Vi har hatt veldig lite smitte i befolkningen i sommer og derfor har det gått bra at mange unge klemmer for mye. Men får vi nye utbrudd vil klemmingen føre til smitte, advarer Helsedirektør Bjørn Guldvog.

Man kan ha en klemmevenn og klemme på kjæreste, ektefelle og barn. Bjørn Guldvog sier det fortsatt er viktig at vi ikke har så mye kontakt som vi vanligvis ville hatt under hele denne pandemien.

Lett å tro det ikke er så farlig

Vi møter tre søstre i en park i Oslo. 18 år gamle Melissa Maloku forteller at en del på hennes alder ser ut til å ha glemt at korona fortsatt finnes.

MELISSA MALOKU (til venstre i bildet) sier at noen har glemt at smitten er der, mens andre er forsiktige og unngår fester der flere samles.

MELISSA MALOKU forteller at en del unge ser ut til å ha glemt at korona fortsatt finnes. Men andre er forsiktige og unngår fester der flere er tilstede.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen

– Men noen er veldig obs på å holde avstand og vil ikke gå på en fest hvor det er flere personer.

Hun forteller at hun selv merker at det er fort gjort å glemme at man ikke skal klemme, særlig hvis man møter noen man gjerne vil klemme. Også storesøster Esra Maloku som er noen år eldre, syns det føles mindre farlig å gi en venn en klem nå.

ESRA MALOKU

VENNEKLEM: Esra Maloku sier det kan være vanskelig å la være å klemme venner.

Foto: LOKMANN GHORBANI

– Vi har kanskje vært litt uforsiktige. Når man ser hvor fullt av folk det er i gatene i Oslo så tenker man kanskje at det ikke er så farlig likevel, selv om vi vet det er koronasmitte ute.

Hun mener at unge mennesker begynte å bli mindre forsiktige i begynnelsen av juni. Og tror mange tenker at yngre folk ikke så lett blir smittet av korona som eldre.

– Når man møter en venn i sommerferien så tenker man kanskje «å jeg har savnet deg», og så gir man en god klem.

Eldstesøster Leila sier at i hennes vennekrets spør man før man klemmer, for det er ikke alle som ønsker å komme så nære.

Skeptisk når smitten øker

MONICA PUNNERUD

ØKER: Monica Punnerud ser at folk rundt i byen klemmer mer og mer.

Foto: LOKMAN GHORBANI

Et annet sted i parken møter vi Monica Punnerud, som syns det ser ut som folk klemmer mer og mer.

– Ja du ser jo det over alt, det ser ut som det er blitt løsere.
Hun skjønner godt at folk gjerne vil klemme, og tenker at det kanskje kan være greit hvis man er frisk.
– Men hvis man ikke vet at man er syk?
– Nei det er det som er problemet. For min egen del klemmer jeg ikke hvis jeg er usikker på om jeg kan være smittet. Og uansett klemmer jeg bare de nærmeste vennene.

Hun sier at hun prøver å unngå å klemme folk hun ikke henger med så ofte. Og at mange hun møter klemmer med albuen fortsatt.

– Og nå som det begynner å blusse opp igjen så blir man kanskje mer skeptisk. Jeg syns jeg det er greit å ikke klemme folk som ikke er så nære, sier Monica.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober