Helge tilstår mer og mer!

Hei, hei - og velkommen skal du være!

Å ytre seg på nett er noe modne menn tror de at må! - Det tror jeg også, og derfor har jeg knottet ned noen ord. I skrivende stund er kloden omgitt av lag på lag med virtuelt vås.

Det er likevel en (ørliten) mulighet for at innholdet på denne siden en gang snappes opp av små grønne menn i flygende tekanner. De små grønne har kanskje skrantende syn eller dårlig hørsel, så jeg skal prøve å være så klar som mulig.

Du for din del er sikkert en klok person, men jeg er overbevist om at du vil være minst like klok når du klikker deg vekk herfra. Er du fortsatt i tvil så for all del: Read on .. read on..

Den urovekkende sannheten!

Mitt beskjedne hjem ligger i idylliske omgivelser på Sotra like ved Bergen. Der blir ønsket om fred og ro og nærhet til naturen til tider oppfylt i litt for stor grad. Her finnes ingenting (Jeg gjentar: Ingenting!) som forstyrrer. Men god tid og et tålmodig sinn er viktige egenskaper her ute blant sjøfugl og steinknauser. Det gjelder ikke minst hvis du – som jeg - benytter deg av offentlige transportmidler og er glad i et glass eller to.

Noen vil kanskje si det er stusselig her ute i havgapet. - Det synes ikke jeg! Her finnes både biler og båter, ja til og med butikker med tilbud til store og små.

I følge Ray Davies i The Kinks er Bergen (som ligger et par timers iherdig gange borte i høgget her) et sted hvor: "the sun stays up all night and people talk backwards" (Omtrentlig referert fra boken: X-RAY!!) Jeg går ut fra at han var full eller hadde ekstrem flaks den gangen han besøkte Bergen på sekstitallet. - Bergensere snakker nemlig (stort sett) ikke baklengs og det regner noe aldeles forferdelig her på disse kanter.

Tråkk i tredemøllen!

Sannheten skal frem!

Mitt yrkeskaktive liv har vært en barbeint dans på roser krydret med salt og tabaskosaus.

Lidelsen begynte alt da jeg fikk jobb som ufaglært arbeidskraft på en iskremfabrikk. Det tok nemlig ikke mange ukene før jeg mistet sansen for iskrem! Etter et par korte måneder, der jeg kortet tiden ved å leke spion som kom inn og ut av kulden, foretok jeg så et karrieremessig kamikaze-stup ned til en dårligere betalt jobb som hjelpemann på et bakeri. Der ble jeg etter kort tid inderlig lei både søte kaker og nybakt brød.

Men ting i tiden la etter hvert andre ting tilrette for nok et lønnsmessig svalestup. Denne gangen landet jeg som maskinkjører og seigemannkoker på en sjokoladefabrikk. Disse detaljene kan muligens virke både langdryge og trivielle, men det er det rene lystpillet sammenlignet med den daglige tralten på en sjokoladefabrikk der både utstyr og ledere kunne føres helt tilbake til før den industrielle revolusjon. Det var i løpet av denne perioden at jeg mistet lysten på sjokolade!

Karma

Jeg innså med gru at Karma - på ett eller annet tidspunkt - ville dumpe meg som ufaglær kloggesliter blant korker og flasker på et bryggeri. Jeg besluttet følgelig å ta tingene i egne hender. Tingen jeg grep fatt i var rattet på sjokoladefabrikkens nye varebil, som jeg med ukyndig sikkerhet kjørte inn i et bosspann.

Og livet endret retning!

Sutra

De neste tretti årene har vært så kjedelige og deprimerende at jeg ikke finner noen grunn til å gå i detaljer.

Den Musikalske Dverg

Sang og musikk er sikkert sunt, men å tilbringe innpå tre tiår som låtsmed og sanger i et ukjent, undervurdert og underbetalt skrangleband kan fort gå på helsen løs. At bandet til alt overmål kaller seg "De Musikalske Dvergene" gjør ikke saken bedre.

Bandets karriere kan spissformuleres som "alltid å være på rett sted - men på feil tidspunkt!". Her blir U-hipt en underdrivelse! For mens stadig flere norske band finner det lettere å uttrykke lengsler og følelser på engelsk, tysk eller svensk har Dvergene derimot alltid, og forledet av undertegnedes skjelvende penn, fremført sine lokale sanger om fiskemat og sviktende dametekke - på norsk! Til tross for skiftende trender og frisyrer har De Musikalske Dvergene har stått musestille i nesten tretti år!!

Vi kaller dette "integritet"! Og i integritetens navn reiser vi fortsatt rundt i Bergens umiddelbare nærhet der vi spiller for småpenger og snus. Under integritetens fillete fane bærer vi stadig vårt stadig tyngre utstyr inn og ut av pizza-buler og lurvete restauranter.

Ingen ære!

Ingen penger!

Ingen damer!

 

Ting...

...jeg ser på...

En film jeg gjerne skulle hatt fingrene i er ”Ratataplan”, en pussig italiensk komedie fra slutten av syttitallet.

...hører på….

Mine to favoritt LP’er gjennom tidene må bli ”American Beauty” med Grateful Dead og ” ”Muswell Hillbillies” med The Kinks

...roter med…

Min største tidstyv for tiden er online-spillet ”Day of Defeat”.

Jeg er helt elendig og tilbringer store deler av tiden i skjul bak kasser.

...og liker!

”Eg liker bøker, eg liker mat, eg liker dager uten regn…”

 

 

Og i tillegg vil jeg gjerne ha apanasje!

Hg