Helenes nygamle forelskelse

Helene Bøksle formelig stråler opp når hun snakker om skjebnemøtet med en mangfoldig gjeng musikere, som ble så avgjørende for hvor hennes musikalske vei videre skulle gå.

Sørlandsjenta brakdebuterte med «Elverhøy» i 2006, som ble spellemannsnominert som beste viseplate. Der sang hun egenskrevne sanger – mens hun på den ferske oppfølgeren «Morild» kaster seg uti det med sine tolkninger av gamle viser og folketoner, så vel som mer kjente sanger.

À cappella

– Jeg måtte gjøre disse sangene, det visste jeg! De har fulgt meg hele livet. Dette er min kjærlighetserklæring og hyllest til dem – jeg vil gjerne spre dem videre, og la dem leve i mange settinger. Men hvordan gjøre det, uten at det blir farget av og likt originalene? Musikk fester seg i mitt hode, jeg husker selv barnetime-jinglene.

Skjebnen – og en god venninne – grep inn. Venninnen mente Helene Bøksle «bare måtte komme» og gjøre noe sammen med et tilreisende band, Baltic Crossing . Helene dro, og møtte de to finner, en dansk felespiller og to engelskmenn på en sørlandsbrygge. Det var da det sa «pang», musikalsk sett.

– Musikk er en fantastisk reise. Da jeg traff dem, visste jeg at jeg ikke måtte la dette gå forbi, sier hun. Det fikk konsekvenser også for plate nummer to, der hun ville tolke yndlingssangene sine.

– Guttene kjente ikke de norske visene, og ville ikke høre dem før vi gikk i studio heller – bare høre dem sunget à cappella av meg. Dermed ble arrangementene deres umiddelbare inntrykk av melodien, farget av deres nordiske, nordengelske og keltiske tradisjoner, forteller Helene Bøksle til NTB.

Fem dagers bryllup

På «Morild» byr hun på folketoner som «Ikonn» fra Valdres, en dansk «Brudemarsj fra Sørfold» som hun første gangen hørte som fireåring – i et tredagers bryllup (som ble til fem dager) på den danske øya Fanø og som hun aldri glemte. Det er «Släng Polska» fra Sverige, Vamp-låten «Denne uro» så vel som en annen Ingvar Hovland-skrevet tekst som Helenes norske bandmedlem Sindre Hotvedt har satt melodi til, nemlig «Var jeg en vind».

«Den svalande vind», en sart og trist folketone fra Telemark, lærte Helene av sin første tradisjonssanglærer Anne Karin Kaasa, mens Jens Gundersens sørlandsvise «På trammen» var hennes barndoms godnattsang.

– Litt utradisjonell for et barn, kanskje, med en tekst om å «nippe til den drammen som jeg ikke skulle tatt», men jeg elsker melodien og stemningen i teksten er så fin, med alle kveldens faste ritualer!

Kjøttmeis sang med

Platens avslutningsspor, der en kjøttmeis som hadde forvillet seg inn i studio får synge med, er «Gje meg handa», som er Sondre Bratlands tekst til en gammel irsk tradisjonssang – som den ene engelskmannen i Baltic Crossing kjente igjen, som en sang hans egen bestefar spilte for ham.

– Andy ble nesten på gråten. Dermed kom hans følelser inn i tolkningen av sangen også. Han tok med seg vår innspilling tilbake, så nå lever den videre der borte. Når en sang blir kjent, og sunget av flere, så blir det også flere lyttere som får et minne om sangen. Min tolkning av disse sangene er min historie, lydsporet til mitt liv, sier Helene Bøksle.

Hun er tro mot stemmen hun fant, og sjangeren hun valgte. I sin tid spurte Helene musikerfaren om hun kunne synge med ham, men han sa nei.

– Han sa jeg måtte finne min egen stemme og min egen historie. Først da kunne vi spille sammen. Han var streng, men det var bra, smiler hun og legger til:

– Jeg har holdt meg til min sti.

Rødt trekkspill

Men litt misunnelig ble hun, når hun så hvor moro Baltic Crossing – Kristian Bugge fra Danmark, Andy May og Ian Stephenson fra England og de finske fetterne Esko og Antti Järvelä – hadde det når de spilte og spilte.

– Jeg bare sang, jeg! Så nå har jeg begynt å spille trekkspill, sier hun og ler klingende klart, akkurat som hun synger.

Et lite rødt trekkspill kom i hus som gave, og Helene Bøksle har øvd hele julen. For allerede mandag må hun kunne spille trekkspill – siden hun skal ut på skolekonsertturné for Rikskonsertene.

– Til våren og sommeren skal vi samle Baltic Crossing og gjøre konserter med dem, lokker Helene.