Heksenes julegilde

I løpet av 16-tallet kom 8 samiske og 103 norske kvinner for retten i Finmark, anklaget for trolldomsvirksomhet. Det kan se ut som i noen av tilfellene rett og slett bunnet i utagerende festing. Det er Rune Blix Hagen ved institutt for historie og religionsvitenskap ved universitetet i Tromsø som foredrar.

Monument

Modell av monument over heksebrenningene i Vardø. Øverst til venstre ser du de to bygningene som skal settes opp. Foto: Nasjonal Turistveg

Foto: Nasjonal Turistveg

Hør Rune Blix Hangens foredrag

Podcast: Heksenes julegilde av Rune Blix hagen

Domen - heksefjellet ved Vardø

Farlige høytidsmarkeringer
Tilståelser og vitneprov i mange trolldomssakene særlig fra Finnmark, men også fra andre steder i Norge, er gjerne så fantastiske og fantasifulle at de kan leses som rene eventyrfortellinger. Med rettsøvrigheten som pådriver ble de mest utrolige tilståelsene presset fram ved tingsamlinger rundt omkring i landet på 1600-tallet. Til tross for de mange fantasifulle motivene og fortellingene er ytringene fra rettslokalene fortalt i fullt alvor og i den dypeste fortvilelse. Denne typen folklore handler om livet som innsats og kan bare oppfattes som spennende eventyr dersom vi fortrenger den brutale og dypt tragiske historiske sammenhengen.

Bål

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Foto: unknown

Menneskene, de aller fleste kvinner, fortalte sine historier bokstavelig talt i en kamp om liv og død. Beretningene om samvær med ville mørketids- og vinterdemonene kostet flere titalls såkalte trollkvinner livet og markerer det mest omfattende justismord på kvinner i norsk historie, selv i sammenligning med datidens rettnormer. Meningen med historiene var altså ikke å underholde. Det bør lytterne ha i bakhodet for de påfølgende julefortellinger - fortellinger som er nærmest direkte tatt ut fra flere hundre år gamle justisprotokoller.
Disse heksesakene bekrefter at jula er ei tid da kontakten mellom det hinsidige og den virkelige verden var spesielt åpen. Både i nordisk, norrøn og samisk tradisjon er jula ei tid da kreftene fra den andre verdenen var uvanlig aktive. Samtidig viser domsreferatene hvordan folklore og eventyr sammen med uskyldige hverdagskonflikter blir dratt inn i den offisielle rettsutøvelsen og gjort til farlige teologiske og juridiske realiteter.

Malleus Malefikarum

Malleus Maleficarum- Heksehammeren


Allerede forfatteren av den berømte boka ”Heksehammeren” Malleus Maleficarum fra 1486 la vekt på at heksene var ekstra aktive rundt påske, pinse og jul. Forklaringene på dette lå, ifølge herr Kramer, munken bak boka, at til disse tider passet det heksene best å håne den hellige guddommen.
Heksene flyr i luften og møtes altså til sammenkomster særlig i forbindelse med store høytidsdager og årstidsmarkeringer. Slik er det ifølge både folkelig trolldomstro og i lærde spekulasjoner. I Mellom-Europa synes hekseaktiviteten å ha vært på sitt mest intense til vår og sommer, knyttet kvelden før Valborgmesse (natten til 1. mai) og til Sankthansaften. Forestillingene omkring rittene til eksempelvis Bloksberg i Tyskland har jo med Valborgaften å gjøre. I Irland, England og Skottland var heksene ute rundt Halloween i slutten i oktober. I Norge framstår juletiden og mørketiden som et magisk ladet tidspunkt og blir dermed trollfolkets festtid fram for noen. I følge tradisjonen er det natten mellom julaften og første juledag aller mest fylt med magi, trollskap og mystikk. De farlige kreftene slippes løs og får herje fritt i denne kritiske perioden.

Forbudte og undertrykte krefter kommer til overflaten for å friste menneskene med lysskye aktiviteter.


Et fellesanliggende for hele Europa, uansett hvilken årstid som trer fram gjennom sakene, er at en rikholdig og urgammel tradisjon med dype røtter av folklore rundt festligheter med trollfolk, alver og andre vesener fra den andre siden, kom til å bli politisk og kulturelt manipulert og farliggjort av kirke og stat under ortodoksiens tidsalder på 1500- og 1600-tallet.

Dette er et utdrag av Rune Blix Hagens foredrag "Heksenes julegilde" i P2-akademiet 26.12.2009

Kulturstrøm

  • Kraftsalve mot egen bransje

    – Vi må samarbeide med myndighetene for å beskytte noe som er mye viktigere enn teknologi; demokratiet. Det var her før oss, og det må eksistere og fungere etter oss, sier Brad Smith, president i Microsoft i et intervju med NPRs All Things Considered. Les hele saken i NRKBeta.

    Brad Smith
    Foto: GARY HE / Reuters/Scanpix
  • Jackson-dokumentar fikk Emmy-pris

    Dokumentarfilmen hvor den avdøde popstjernen Michael Jackson beskyldes for seksuelle overgrep, har fått Emmy-prisen for beste dokumentar. I filmen forteller to amerikanske menn om hvordan Jackson angivelig misbrukte dem da de var barn.

    Leaving neverland