Hatet og elsket – kunstverk som splitter folket

Klisjeen om at kunst skal provosere er stadig like aktuell. Her er en liste over kunst som har satt sinnene i kok.

Åpningen av Kongolandsbyen i 2014

Åpningen av «Kongolandsbyen» i Frognerparken i 2014.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Et teaterstykke har skapt mye oppstyr den siste tida. Det har kunst alltid gjort. Kunstnere har gjerne et ønske om å skape reaksjoner. Hvis ikke er kunsten uten mening.

Hvert år produserer KORO (statens fagorgan for Kunst i Offentlige Rom) mellom femti og hundre kunstprosjekter til offentlige bygg og uterom.

De fleste ferdigstilles og settes opp i fred og fordragelighet. Noen utløser store debatter og protester. Som disse:

1. Installasjon «Liberté»

Lars Ø. Ramberg, Spikersuppa

Liberte

KONSEPTKUNST: Liberté av Lars Ø. Ramberg.

Foto: Hallstein Guthu/KORO

I forbindelse med Frigjøringsjubileet i 2005 vant kunstner Lars Ø. Ramberg en lukket konkurranse om en utsmykning foran Eidsvollsbygningen.

Han laget en installasjon som fikk navnet «Liberté».

Installasjonen består av tre selvrensende toaletter i det franske flaggets farger: rødt, hvitt og blått. På taket er det montert et skilt med slagordene fra den franske revolusjonen:

liberté (frihet), égalité (likhet) og fraternité (brorskap).

Inne i toalettene er det installert lydopptak fra 2. verdenskrig av kjente statsledere; Franklin D. Roosevelt, Charles de Gaulle og Kong Haakon.

Da verket stod ferdig, ville komiteen for Eidsvolljubileet ikke ha det.

Dette førte til at lederen av utsmykkingsutvalget for Eidsvoll 1814, Per Hess, gikk av i protest.

– Vi var i utgangspunktet enige om å finne et stykke politisk samtidskunst, ikke innholdsløs kunst som pynt, sa den kunstneriske konsulenten.
Han mente at Lars Ø. Rambergs verk «Liberté, Egalité, Fraterinté» er et «fremragende politisk monument over konstitusjonen og norsk demokratiutvikling».

I stedet ble det plassert på Eidsvolls plass (Spikersuppa) utenfor Stortinget i Oslo som en del av Grunnlovsjubileet 2014. Der står de fremdeles.

2. Installasjon «Kongolandsbyen»

Cuzner/Fadlabi, Vigelandsparken

Kongolandsbyen

NÅ OG FØR: «Kongolandsbyen» anno 2014 og 1914.

Foto: Alette Schei Rørvik/KORO

Et annet omstridt kunstverk som KORO finansierte som en del av Grunnlovsjubileet i 2014, var den såkalte «Kongolandsbyen» av Lars Cuzner og Mohamed Ali Fadlabi.

Prosjektet, som egentlig heter «European Attraction Limited», tok utgangspunkt den såkalte «Kongolandsbyen» fra jubileumsutstillingen til Grunnlovsfeiringen i 1914.

Der inviterte de 80 senegalesiske kvinner, menn og barn som levde sine daglige liv i Frognerparken, i tradisjonelle afrikanske hus, til allmenn beskuelse i fem måneder.

Cuzner og Fadlabi ønsket å gjenskape Kongolandsbyen fra 1914. De satte opp 14 hytter i tradisjonell afrikansk byggestil, men uten inviterte afrikanere. Ifølge kunstnerne hadde 300 mennesker fra ulike land søkt om å få bo i kunstinstallasjonen, men ingen flyttet inn.

Ved å gjenskape installasjonen fra 1914 ønsket kunstnerne å løfte fram en ukjent og problematisk del av vår historie; den norsk kolonihistorie.

Antirasistisk Senter og det norsk-afrikanske miljøet protesterte kraftig mot ideen om å stille ut afrikanere i parken.

– Vi forutsetter at utstillingen ikke vil bekrefte stereotypier og fordommer, det ville være en utilgivelig feil i grunnlovsjubileet, sa leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen.

Men det som var ment å bli et kraftig og ubehagelig spark til Norges fascistiske fortid, en fornyet diskusjon om Norges forhold til innvandrere, og et oppblåst norsk selvbilde, sloknet fort da Kongolandsbyen var satt opp.

3. Maleri «To Everything There is a Season»

Vanessa Baird, Regjeringsbygget/Kulturrådet

To Everything There Is a Season.

FOR MANGE FLAGRENDE PAPIRER: «To Everything There is a Season» av Vanessa Baird.

Foto: Trond A. Isaksen/KORO / ©Trond Isaksen photo

Etter 22. juli-terroren bestilte Regjeringen et kunstverk av Vanessa Baird som skulle plasseres i det nye Helse- og omsorgsdepartementet når bygget står ferdig en gang mellom 2023 og 2025.

Vanessa Baird fikk anvist veggene kunsten skulle henge på og laget tre monumentale bilder etter mål.

Bildene fikk titlene «Lyset forsvinner», «Lenge gikk jeg tidlig til sengs» og «To Everything There is a Season».

Alle bildene skulle stå samlet i foajeen til det nye Helse- og omsorgsdepartementet. I 2013 sa regjeringen nei til det siste bildet «To Everything there is a Reason».

Årsaken var at de flagrende papirene som sees i bildet, ga de regjeringsansatte assosiasjoner til 22. juli.

Vanessa Baird har hele tiden poengtert at dette ikke er et tema i verket. Etter flere måneder med konflikt ble «Lyset forsvinner» og «Lenge gikk jeg tidlig til sengs» satt opp i henholdsvis presserommet i R6 og statsrådssalen i Landbruks- og matdepartementet. Det tredje bildet har nå fått plass i resepsjonsområdet til Kulturrådet.

Kunstneren selv har kalt prosessen en ren maktutøvelse.

Det er fremdeles et åpent spørsmål om og når hele verket kan samles slik det var tiltenkt.

4. Skulptur «Torgallmenningen i Bergen»

Bård Breivik

Bård Breiviks søyler på Torgalmenningen i Bergen.

Bård Beriviks søyler på Torgallmenningen.

Foto: STIAN SØRUM RØKENES / NRK

I 1998 ble 24 granittsøyler av kunstneren Bård Breivik satt opp på Torgallmenningen i Bergen.

Søylene skapte en heftig debatt og fikk straks kallenavnet «barbiebein». Kritikerne mente at søylene ville ødelegge allmenningen som var tegnet av arkitekt Finn Berner.

I november 2000 ble det oppdaget sprekker i 21 av de 24 søylene, og i 2010 ble det bestemt at granittsøylene skulle byttes ut med nye søyler. Den nå avdøde kunstneren foreslo selv å erstatte søylene med stålsøyler, som ble produsert i Kina. Søylene skal settes opp i Bergen i løpet av 2019.

Planen med de gamle søylene var å destruere dem, og pulverisere dem til sand. Men enken etter kunstneren Bård Breivik, Lene Midling-Jenssen, har hele tiden vært sterkt imot det.

Hun ønsket å gi søylene en helt ny funksjon ved å senke dem på havets bunn utenfor Laksevåg der kunstnere kom fra.

På havets bunn kunne de bli et hjem for alger og dyreliv og på denne måten rette oppmerksomheten mot miljøproblemene i havet, mente enken. Det er nå bestemt at Søylene får et hjem på havet.

De skal plasseres utenfor den nye undervannsrestauranten «Under» som nylig åpnet ved Lindesnes. Her kan de nytes fra det store restaurantvinduet.

5. Skulptur «Another Place»

Anthony Gormley, Solastranda

Another Place

Another Place (Anthony Gormley): Fire av de hundre mennene på Solastranda.

Foto: PHIL NOBLE / REUTERS

Den engelske kunstneren Anthony Gormley ble kjent i Norge da skulpturen «Havmannen» ble satt opp i Mo i Rana i 1995. Det er en 10 meter høy og 60 tonn tung skulptur av granitt som står plassert ute i fjorden ved innløpet til Rana havn.

Debatten dette kunstverket førte med seg stod på ingen måte i forhold til installasjonen «Another Place» av samme kunstner som ble plassert på Solastranda utenfor Stavanger i 1998.

Verket består av hundre menn støpt i jern. Menneskeskikkelsene er basert på en avstøpning av kunstnerens egen kropp (195 cm høy). De ble plassert på selve sandstranden vendt i samme retning, mot nord. Plasseringen symboliserte et bredt aspekt av menneskets tilværelse i byen, men byens beboere var skeptiske og verket ble svært omstridt.

I 1999 ble skulpturene fjernet, blant annet etter innsigelser fra luftfartsmyndighetene, fordi de hundre skulpturene stod rett i innflygingen til Sola flyplass. Også det lokale havnevesenet ønsket å fjerne dem, angivelig fordi de hindret skipstrafikken.

Men samtidig var figurene så populære at Jæren Friluftsråd så seg nødt til å stenge deler av Solastranda. Utstillingen trakk så mye folk at det tæret på den sårbare naturen i det populære friluftsområdet. Over en halv million mennesker besøkte stranda for å se jernmennene. Blant disse var Dronning Sonja og statsminister Kjell Magne Bondevik.

Til tross for sterk kritikk mot fjerningen, fikk Solastranda aldri tilbake de 100 mennene.

6. Skulptur «Turisten»

Baktruppen, Stamsund

Turisten

SLO RING: Preben Faye-Schjøll var blant innbyggerne som ville bevare «Turisten».

Foto: John Inge Johansen/NRK

I 2003 ble teatergruppa Baktruppen invitert til Stamsund internasjonale teaterfestival og Kunst i Nordland. Oppdraget var å gjennomføre en undersøkelse om hvordan innbyggerne i Stamsund opplevde hjemstedet sitt og hvilke kulturbehov de hadde. Svaret var kino.

I stedet kom Baktruppen til Stamsund med en 2,5 meter høy treskulptur og gjennomførte en spørreundersøkelse om hva folk syntes om skulpturen. Etter undersøkelsen skulle skulpturen, som fikk navnet «Turisten», senkes på havets bunn fordi skulpturen var en fleip, og fordi den var stygg.

Baktruppen antok at alle i Stamsund ville mene det samme. På havets bunn kunne skulpturen forvitre og råtne, og ønsket man å se den prosessen, kunne man utstyre seg med et undervannskamera. Men der tok initiativtakerne fullstendig feil.

Folk i Stamsund likte «Turisten».

Det ble gjennomført en ny avstemning i byen der 95 prosent krevde at Stamsund skulle få beholde skulpturen. Den hadde tross alt kostet 200.000 kroner.

Skulpturen er i dag flyttet fra sitt opprinnelige sted på kaia ved Hurtigrutas anløp, til et flyktningmottak ved Rokkvika.

7. Skulptur «Odelsgut og Fantefølge»

Arkitektur og kunstnerkollektivet FFB, Nord-Fron

Kunstverk Kvam

Skulpturen Vegskille (Joar Nango) i Kvam.

Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

I regi av Oppland fylkeskommune og i samarbeid med staten, fylkeskommunen og kommunene ble det bestemt at åtte tettsteder i Gudbrandsdalen skulle få ulike kunstverk under tittelen «Vegskille».

Kunsten var ment å utvikle stedene langs nye E6 gjennom Gudbrandsdalen. Et kunstnerkollektiv, FFB, fikk oppdraget i Kvam. Resultatet ble en skulptur hovedsakelig bestående av en stein, en møkkaspreder og en høy stokk.

Skulpturen vakte stor forargelse da den ble satt opp. Folk protesterte mot utseende, støy fra byggingen og de skjønte ikke om den var ferdig eller ikke. Da en kasta på noe skrot som lå igjen etter kunstnerne, trodde folk at det hørte til skulpturen. Det ble både hærverk og politianmeldelse.

– Det er ualminnelig stygt. Det skulle ikke vært lov å kalle det kunst. Det kan kjøres på søppelplassen. Det er der det hører hjemme, sa en innbygger til NRK.

På et møte mellom fylkeskommunen, kunstkomiteen og kommunen i 2017, ble det bestemt å ta ned skulpturen før den var ferdig montert. Kunstverket ble i tatt ned på grunn av sikkerhet ble det hevdet fra ordfører Rune Støstads kontor i Sør-Fron.

Men så, ett år senere snudde stemningen i bygda. Folk ville ha kunstverket likevel. All oppmerksomheten skulle brukes til noe positivt. En gruppe kvammere tok initiativ og sørget for at kunstnerne ble invitert tilbake for å fullføre prosjektet. I juni 2019 blir skulpturen gjenreist i et parkområde kommunen samtidig søger for å oppgradere.

Ordfører Rune Støstad sier til NRK at det nok fortsatt er delte meninger om saken i Kvam, men han er glad for at kvammerne vil gi det en ny sjanse.

– Forskjellen denne gangen er at folk føler seg involvert og hørt. Der bomma vi sist, og det har jeg beklaget, sier han.

Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm

  • DN: Varsler søksmål mot Norge

    Strømmetjenesten Tidal varsler i et brev til stats- og justisministeren søksmål mot den norske staten. –Tidal forventer at den norske stat vil beskytte våre aksjonærer, kunder og ansattes rettigheter, sier advokat Alex Spiro til DN.

  • Får kritikk etter Tourettes-vits

    Den britiske komikeren Elliott Quince, som opptrer som karakteren «Olaf Falafel - Sveriges åttende morsomste komiker», har fått kritikk etter å ha vitset om Tourettes, skriver BBC. Vitsen ble kåret til den morsomste under Edinburgh Fringe Festival og Tourettes-stiftelsen Tourettes Action er blant dem som har reagert både på prisen og vitsen.

  • Gitar til 11 millioner kroner

    En av gitarene til Duane Allman, gitarist i Allman Brothers Band, ble solgt for nærmere 11 millioner kroner. Gibsonen, en Les Paul fra 1957, gikk under hammeren for på Gotta Have Rock and Rollsnettauksjon, melder Rolling Stone. Kjøperen ønsker å være anonym (NTB).

    Duane Allman med bandet Allman Brothers
    Foto: AP/Scanpix