Det trengs ingen tryllestav for å tjene eventyrlige penger på trolldom, magi og smågutter i hornbriller. 50 tusen billetter er allerede forhåndssolgt her i landet til "Harry Potter og mysteriekammeret". I USA og Canada la publikum igjen 635 millioner kroner forrige helg i billettpenger. Denne Potterutgaven følger fortsatt trofast boken og oppskriften fra den forrige filmen. Det vil si nifse og morsomme data effekter og en enkel og ukomplisert historie. Her tar ingen feil av de onde og de gode kreftene.
Dystre advarsler
Harry er hjemme hos sin ufordragelig onkel og tante i skoleferien og har det riktig trist inntil husnissen Noldus dukker opp med dystre advarsler. Harry må ikke dra tilbake til Galtvort skole for hekseri og trolldom. Da vil det skje fryktelige ting – og det gjør det.
Elever forvandles til stein og Harry blir mistenkt for å stå bak ugjerningen. Men først får han seg en halsbrekkende heisatur med kompisen Ronny i en flygende bil.
Overraskelsen borte
I den forrige filmen "De vises stein" oppdager Harry Potter, og vi i kinosalen, en magisk verden. I denne filmen er overraskelsesmomentet borte. Vi er blitt vant til forheksete trapper, snakkesalige malerier og gemyttlige spøkelser. Harry alias Daniel Radcliffe er kommet i stemmeskiftet og er ikke like nusselig med løpske tenåringshormoner i blodet.
Til gjengjeld er husnissen riktig søt med yndige ører. Han ligner litt på den lille jedi-mesteren Joda i Star Wars. Det blir noe Star Wars-aktig over kosteskaftspillet som er kjappere og mer dynamisk enn sist.
Velspilt
"Harry Potter og mysteriekammeret" er en velspilt og teknisk dyktig laget film, spesialeffektene får en til å gispe. Filmen er krydret med små finurlige morsomheter som holder oss voksne i ånde - for en stund…
Jeg ble etter hvert ganske lei, gjennom 2 timer og 40 minutter av gjentagelser, og lurer på om ungene orker å konsentrere seg så lenge. Jeg lurer også på hvordan de minste takler særdeles ekle edderkopper og nifse drager?
Vi voksne kan trøste oss med elegant spill fra kremen av britiske skuespillere. Kenneth Branagh som den selvopptatte jålebukken og damesjarmøren Gyldeprinz er helt herlig.
Magien mangler
For meg som voksen har likevel mye av magien forsvunnet, men dette er en barnefilm som nok fortsatt greier å svinge tryllestaven og skape et forhekset univers for barn.