Harmoni

Grekerne i antikken mente at musikken var den vakreste av alle kunster.
Musikk var gjenstand for avansert filosofisk spekulasjon.
Ikke så rart, kanskje. Når man hører om folk som er villig til å banke opp musikere som ikke vil spille schlägeren ”Volare”.

Lyrespiller (Wikipedia)
Foto: Wikipedia

Hør: Studio Sokrates: Greske tanker del 5 19.11.2011

Båtbygging
En av de første forekomstene av ordet harmoni skal finnes hos Homer. Der heter det om båtbyggeren, når han setter sammen to bord i skutesiden, at han «harmoniserer». Jeg tenker at han behandler og former bordene sånn at de kan sitte sammen og holde tett. Den som harmoniserer sørger for at to forskjellige «emner» smelter sammen til en enhet.

En viss støtte for denne måten å tenke om harmonibegrepet på finner jeg i min lille, tyske etymologiske ordbok. Her heter det at Harmoni har å gjøre med en veloverveid sammenstilling av forskjellige deler etter et bestemt mål. (bildekomposisjon). Eller i musikk: Å frambringe velklang (harmoni) ved å få toner til å stemme overens. Å harmonisere handler om å føye (Fuge) noe sammen.

Det er lett å forstå at grekerne gjorde musikken til gjenstand for avansert filosofisk spekulasjon – harmonibegrepet synes å gjelde for mange av livets sider.

Kithara
Gitaren kom fra Persia, men ble mer populær i musikkundervisningen i Athen enn blokkfløyta ble her i landet på sekstitallet. Unge athenske gutter (også Sokrates og Platon) hadde tre år med fløyte, sang og undervisning i lyre og kithara på skolen. Antakelig med en lignende sistebegrunnelse som for blokkfløyta i musikktimene på folkeskolen: Man forventet at en borger i Athen skulle vite hvordan man med støtte av lyren kunne framføre en poetisk tekst (Ode). Det hørte med til det å være en gresk Mann.

Det er nesten så man for sitt indre øye kan forestille seg Sokrates og kompisen Kriton sitte i klasserommet med lyren på fanget – og herme etter en khitaristes. Musikkundervisningen foregikk slik at elevene hermet (mimesis) etter læreren sin til de endelig var i stand til å gi til beste en ode med støtte fra egen lyre. Med eller uten plekter. (Uten plekter var vanskeligst)

Aristoteles
Jeg kan tenke meg at de to typene må ha gledet seg til å slenge lyren i et hjørne og ta sommerferie. ”Klassebilder” eller scener fra skolelivet som er funnet på keramikkgjenstander viser alltid elever med instrumenter som og en lærer. Vi finner ingen ting som kan minne om notert musikk, noter, besifring eller annet – og det stemmer med Aristoteles observasjoner:

Aristoteles gjør det klart at målet med musikkundervisningen ikke var å odle fram virtuoser, undervisningen siktet mot å gjøre guttene kjent med musikk og poesi på en generell måte, og å gi dem grunnleggende musikkferdigheter. (Korpsbevegelsen i Norge). Verken i Athen, Theben, Sparta eller andre steder lærte de å lese og å skrive musikk. Kun framføring.

Musikken
I lyset av en fjern refleks fra Athens musikkliv i antikken presenterer vi i denne ukens Studio Sokrates orkesterlederen Albert Boyd Raeburn . Han brakte noe nytt inn i storbandjazzen – svært avanserte arrangement inspirert av den nye tid – Bop.

De av dere som bruker Spotify kan høre musikken her: Studio Sokrates spilleliste i Spotify

Opplysningene til denne teksten er hentet fra artikkelsamlingen ” Greek Thought ” kapitlet om Harmonics av Annie Bélis

1: Nights In Tunesia (Interlude) solist Dizzy Gillespie
2: Soft and Warm, vokal Ginny Powell

Kulturstrøm

  • Idris Elba i «Cats»

    Den britiske skuespilleren Idris Elba er siste tilskudd til rollelisten til den kommende filmversjonen av dansemusikalen «Cats». I filmen skal Elba tre inn i rollen som «skurkenes skurk», den slemme katta Macavity, melder Billboard. Elba slutter seg til en stab som er temmelig stjernespekket: Taylor Swift, Jennifer Hudson og Ian McKellen er allerede om bord. Andrew Lloyd Webbers kattemusikal «Cats» bygger på T. S. Eliots diktsamling «Å nærme seg en katt» fra 1939.

    Luther (series 4)
    Foto: Steffan Hill / BBC 2015
  • 2.250 euro i bot fra biblioteket

    En tysk psykologiprofessor er ilagt en bot på 2.250 euro for å ha levert tilbake bøker til høyskolens bibliotek for sent. Professoren leverte tilbake 50 bøker for sent til biblioteket ved Hochschule Niederrhein i delstaten Nordrhein-Westfalen. Saken har nå havnet i retten. I retten fredag sa forsvareren at professoren anker boten fordi hun mener den er uforholdsmessig høy (NTB).