Hopp til innhold

Harlemrenessansen

En gang etter første verdenskrig forandret den vanlige oppfatningen av begrepet «neger» seg i USA.
Mangel på arbeidskraft i Nordstatene trakk tusenvis av afroamerikanere nordover til de store byene. Bomullsplukkerne ble arbeidsfolk og byfolk.
Han som alle ropte «boy» til begynte å omtale seg og sine som «man»
«Hey, man! Let’s move to Harlem, in the Big Apple!»
Slik startet Harlemrenessansen.

Harlem og Central Park, foto Wikipedia
Foto: Wikipedia

Hør: Studio Sokrates, John Dewey del 3

New York
New York er en av verdens travleste havnebyer, her holder pengene hus på Wall Stret, avishusene på Fleet Street, musikk og teater på Broadway og jazzen i Harlem. Et heldig sammentreff av tilfeldigheter og flaks gjorde at den hvite middelklassen som holdt til i Harlem solgte mursteinsgårdene sine billig og flyttet fra Manhattan. Et digert område i New York ble plutselig til salgs og de som var tiltenkt tilskuerrollen i USA, afroamerikanerne, kjøpte og ble herrer i eget hus.

Renessansen i Harlem var et produkt av en alminnelig reformvilje i USA under president Woodrow Wilson (president fra 1913-21) Blant afroamerikanerne i Harlem ga dette seg uttrykk som vilje til endring ved hjelp av opplysning, litteratur og musikk. Harlem ble et symbol og et referansepunkt for alle afroamerikanere i Amerika.

Jazz
Musikken i Harlem spredte seg sakte men sikkert. Til Broadway og de hvite kneipene på 52nd Street og etter hvert, da hvite musikanter lærte seg stilen ble swing en musikksjanger som erobret hele verden. Men det startet i Harlem. De mest kjente spillestedene er kanskje Savoy Ballroom og Cotton Club der Ellingtonbandet ble engasjert i 1927, men dette kartet forteller litt om natteliv i Harlem

Det hjalp at Europeerne falt for forestillingen om den «edle villmannen», Josephine Baker ble den første afroamerikanske superstjernen i Paris i 1925. Britiske overklassefruer svermet i sitt stille sinn for virile villdyr fra jungelen og jazzen hadde et eget jungeluttrykk i tjueårene. I Tyskland åpnet et par musikkonservatorier for studier av jazz og improvisasjon og jazzen blomstret – i hvert fall under Weimarrepublikken.

Renessanse?
Å kalle denne kultureksplosjonen i Harlem for en renessanse er misvisende. Det var ingen ting som ble gjenfødt i Harlem. Det var noe nytt som hendte. Epoken åpnet opp en verden av kunst, litteratur, teater og musikk for de svarte amerikanerne, og viste at talent og tenkning ikke sto tilbake for den hvite manns åndsevner. Tvert i mot. Dette var viktig.

Hundretusener som hadde blitt tiltalt med «boy» i generasjoner begynte å stille spørsmål. Spørsmål om likestilling, om rasefordommer og undertrykkelse. At en Louis Armstrong, en Count Basie, Josephine Baker, Ella Fitzgerald gjorde suksess over hele verden var viktig for en ny selverkjennelse.

Musikken:
Vi presenterer to nye komposisjoner av og med Duke Ellington i denne utgaven av Studio Sokrates. De av dere som bruker Spotify finner og kan lytte til musikken her: Studio Sokrates spilleliste i Spotify

1: Concerto for Cootie
2: A Portrait of Bert Williams

For spesielt interesserte; Programleder Nilsen «freaks out» i Harlem, v Apolloteatret, foto og redigering Øivind Haugen, NRK, oktober 1986

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh