Hardt regn over Skambankt

I Skambankt er det Terje Winterstø Røthing, som han egentlig heter, som skriver tekst og musikk. Og tekstene er det som volder Kaizers Orchestra-gitaristen størst hodebry, også da det nye albumet «Hardt Regn» ble til.

– Tekstene er tyngst å få til. Det er en fin linje, særlig når vi skriver på norsk som lett kan bli dumt. Det er mer personlig på den nye platen. Det begynte så smått på forrige skive, men nå tør vi mer, fastslår han om låter med titler som «Vår Bør», «O Dessverre», «Slukk meg (For Eg Brenner) og »Malin”, som har rullet og gått de siste månedene på radio, og legger til:
– Jeg tror folk er blitt vant til dialekten også. Den klinger bra å synge på.

På alvor

Musikalsk har Skambankt også gått videre, selv om spranget ikke er like stort fra toeren til treeren – som det var fra den selvtitulerte 2004-debuten med sterke punkrøtter til nummer to, «Eliksir», som kom for to år siden.

– På den første platen blåste vi ut det vi hadde begynt på ti år tidligere, og tviholdt på 16-17-årsaggresjonene våre. Det var vanskelig å forholde seg til for noen; om de skulle ta det alvorlig eller ei. Siden den gang har vi kanskje mistet noen revolusjonære underveis, men nå tas vi på alvor, fastslår Terje Winterstø Røthing.

Han karakteriserer den nye skiven – som slippes kommende mandag – som mer helstøpt. De fire Skambankt-gutta har funnet formen, blitt tryggere i måten å jobbe på, og går for det mer melodiøse.

– Jeg kan jo ikke annet enn å si at jeg synes vi har utviklet oss positivt, smiler Skambankt-sjefen skeivt: – Vi kunne sikkert fortsatt med knallhard firegrepsrock. Men vi vil ikke lage samme plate om igjen.

God start

Han og bassist Don Fist, sivilt navn Tollak Friestad, har tatt turen til Oslo for å snakke om Skambankts kommende tredje utgivelse.
Ute er det ikke noe hardt og klargjørende regn, derimot snø som laver ned. Inne på Elm Street gjaller gammelrock i veggene, og de to svartkledde nikker fornøyd og avslører at de har begynt å høre på gammel bluesrock igjen siden sist.

– Bandbilen har vært fylt opp med ZZ Top, sier Tollak Friestad.

– Vi gjenoppdaget ZZ Top, det er groovy, legger Ted Winters til.

«Hardt Regn» har allerede fått en sterk 9’er av 10 mulige i NRK-programmet «Norsk på norsk», der anmelderen fastslår at «med denne skiven etablerer Skambankt seg helt i toppen av norskspråklig rock». Scream Magazine, i den andre enden av skalaen, gir 5 av 6, noe de også er godt fornøyd med.
Men de to utsendte Skambankt-gutta hevder at bandet sjelden snakker noe særlig om hvor de vil hen når en ny utgivelse blir til.

– Lyden er vel det eneste vi diskuterte, sier Tollak Friestad.

Full kontroll

Denne gangen gikk Skambankt inn i studio og ønsket full kontroll. Tollak satt bak spakene og styrte lyden, han hadde seng og bass i kontrollrommet og slapp nærmest bare ut for å spise, mens Terje står oppført som produsent. Bandet har også vært med på miksingen, sammen med sin gamle hjelper Mike Hartung.

– Vi dro til Bekkstudio på Jæren, og spilte inn der samt i en kirke 150 meter unna. Kirken var et godt rom å ta opp trommer i, da snakker du om nok rom! Vi presset trommene hardere enn sist, sier Skambankt-sjefen.

Til Jæren fikk bandet med seg et helt tilhengerlass med «store instrumenter», utlånt av hornmusikken med flere. Derfor kan de for eksempel skilte med pauker på en av låtene.

– Når vi disponerte slike instrumenter, da kommer leken frem. Men vi brukte dem sparsommelig. Når vi selv bestemte, følte vi oss friere til å prøve ting, vi trengte heller ikke å overbevise utenforstående, forteller de to om innspillingsprosessen. Men lett er det likevel ikke, ifølge Terje Winterstø Røthing:

– Samtidig er det tungt ikke å ha noen utenforstående å diskutere med.

Få seg arbeid

Skambankt starter sin norgesturné i kjølvannet av «Hardt Regn» 6. februar på Hulen i Bergen, og bandet regner med å gjøre rundt 50 konserter i løpet av 2009. Det blir også By: Larm-opptreden på Sentrum Scene. Men aller først går turen til Danmark – der Skambankt skal varme opp for sine gamle helter, D-A-D, tidligere kjent som Disneyland After Dark, på fem konserter – første gang 30. januar.

– Alt som går bra med er en bonus. Vi tar ingenting for gitt. Vi lager en så god pakke som vi kan, utover det kan vi ikke styre det mer, sier Terje Winterstø Røthing.

De fire bandmedlemmene lever for det meste av musikk, med litt strøjobber innimellom, men sjefen sjøl ler litt når han forteller om gamle bestemors syn på hans yrkesvalg. Hun hadde besøk som tittet på bildene hun hadde på kjøleskapet – det ene var brudebildet av Terje og konen, det andre var av brorens nye baby.

– De spurte om det var barn på gang for vår del også, og da svarte bestemor på 94: «Han må fyst få seg arbeid».