Hopp til innhold

Harald Are Lund blir gravlagd i dag: – Umogleg å sjå for seg musikk-Noreg utan han

Den mangeårige NRK-journalisten har betydd mykje for norsk musikk. I gravferda i dag blir han hylla av vener og kollega i bransjen.

Harald Are Lund

MINNEST: I dag minnest familie, vener, kollega og kjende den viktige radiopioneren og musikkformidlaren.

Foto: Tore Halden/NRK

Fjerde september døydde Harald Are Lund, 73 år gamal heime på Tangen. Familien meldte på Facebook om helseutfordringar, men at dødsfallet likevel kom som eit sjokk.

I dag blir han gravlagd i Stange.

Lund var ein profilert plateprodusent og radioprogramleiar. Han var mellom anna sentral i oppbygginga av kanalen P3.

– For norsk musikkliv er betydinga hans heilt enorm. Han spelte musikk ingen hadde høyrt før i ei tid det ikkje var internett eller streaming. Han var på ein måte vindauget ut mot verda, og har inspirert fleire generasjonar av musikarar, seier musikar og Tidsbonanza-programleiar Thomas Felberg.

Thomas Felberg

KUNNSKAPSRIK: Thomas Felberg beskriv Harald Are Lund som eit varmt menneske og ein kunnskapsrik musikkformidlar.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

Bana veg for mange

Felberg kjende Lund godt etter å ha jobba tett med han i over ti år.

– Som menneske var han veldig varm, inkluderande og omtenksam. Han var òg ein mann med mange referansar og mykje levd liv.

Felberg fortel at Lund hadde mykje kunnskap og tusen digresjonar.

– Me byrja gjerne ein samtale, men på vegen var det så mange digresjonar at me gløymde kvar me byrja. Men det spelte ikkje noko rolle for vegen var veldig hyggeleg, minnast Felberg og ler.

Også for Kari Slaatsveen har Lund vore viktig. Ho var med på å starta radiokanalen P13 og jobba i NRK frå 1993 til 2017.

– Han var NRK for meg. Han var ein viktig del av norsk radiohistorie, og bana veg for oss som kom etter han og jobba ved sida av han. Musikkformidlinga hans, staskapen hans, men ikkje minst den intense interessa for musikk var viktig for oss, fortel Slaatsveen.

Sat djupe spor i bransjen

Lund var den første til å få tildelt Rockheim ærespris 28. mai 2017. Rockheim er det nasjonale museet for populærmusikk stasjonert på Brattørkaia i Trondheim.

Rockheim skriv mellom anna dette om bakgrunnen for prisutdelinga:

«Harald Are Lund har vært en institusjon i NRK og er en formidler få kan målbinde. Han turte å spille punk på norsk radio mens den ennå var brennbar og mystisk, og hans virke som plateprodusent både var og er ensbetydende med kvalitet.»

Lund var med på å gi sendetid til eit breitt spekter av sjangrar som mellom anna soul, jazz, blues og rock. Han løfta fram artistar som Frank Zappa, Terje Rypdal og Captain Beefheart & His Magic Band.

– Det er umogleg å sjå for seg musikk-Noreg utan han. Ein god ven, kollega, mentor og inspirator er borte. Musikken og det han har stått for lever for alltid og det skal me aldri gløyma, seier Felberg.

Se dokumentaren om vår kollega, mentor og helt Harald Are Lund.

Sjå dokumentaren om Harald Are Lund frå 2006.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)