Lager et av verdens viktigste dokument

Skrivebordet er plassert slik at det har vinduer nesten helt rundt. På gulvet ligger arbeider som aldri ble noe av. Men han som bor og jobber her kan tillate seg å skrible litt nå. For Christopher Haanes (51) har fått og levert sitt livs heftigste oppdrag: Diplomet som skal gis til vinneren av Nobels fredspris.

– Om det er mulighet til å få se noe av jobben..?

– Nei, det er strengt hemmelig, sier han bestemt.

Kunstner Haanes gjør bare som han har fått beskjed om. Da vi kontaktet Det Norske Nobelinstitutt for å finne ut av hvordan Haanes fikk jobben, og få bakgrunn på hvem som tidligere har hatt jobben, møter vi en mur av taushet. Ingenting av dette skal snakkes om før dagen etter prisen er delt ut.

Derfor er også Haanes korrekt tilbakeholden på Facebook etter at jobben er i boks:

Gratulasjonene strømmer inn fra hele verden. «Congratulations!», «Finally!», «Magnificent and well deserved!», og en litt undrende «Har du fått fredsprisen?».

For kalligrafen føles det nok litt som om han har vunnet. Dette oppdraget har han venta på i 25 år. Det vil si – det er ikke sånn at han har spurt instituttet om å få oppdraget. Og han visste heller ikke om han kom til å få det. Da er det vel mer riktig å si at oppdraget er etterlengta.

– Jeg er kanskje bedre nå enn jeg var for 25 år siden?, ler han.

Han forteller at han har laget prestisjetunge priser før også – det er ikke det. På CV-en har han både Ole Brumm-prisen, Forsvarets Likestillingspris og Norges Takseringsforbunds Ærespris – blant annet.

På femte forsøk

Nå har han kalligrafert Nobels fredspris. Det betyr at han skriver så pent han kan og lager selve prisen, eller diplomet, som vinneren får sammen med medaljen og et kunstverk. I år er det Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (ICAN) som får fredsprisen for sitt arbeid med å påpeke de humanitære konsekvensene som følger bruk av atomvåpen.

– Fredsprisen er spesiell. Den er så kjent! Man gjør jo alltid så godt man kan, men man setter inn et ekstra gir på noe sånt som dette. Denne jobben skal sees av mange, og skal vare i årevis.

I skrivestua til Christopher Haanes forteller han at vanligvis må det et par-tre utkast til før han er fornøyd. Til fredsprisen var det den femte versjonen som ble levert instituttet.

Det betyr blant annet at han det må velges papir med omhu. Og det er kanskje ikke bare å kjøpe noe blekk på butikken?

– Man kan ikke lage en pris som ikke tåler sollys, og så etter tre år så er navnet borte. Det går ikke.

Derfor må alle ledd av prosessen kvalitetssikres.

På fest i lånte fjær

At Haanes fikk oppdraget betyr også at han skal på fest, og det er ikke helt uproblematisk. For forrige gang han brukte slips var da han var sju år gammel og hadde lisse-slips.

– Jeg tror jeg har fått lånt meg en jakke nå, også må jeg bare satse på at ingen oppdager at jakka og buksa ikke passer helt sammen, sier han med et lite blunk.

OPPDATERT: Og slik ble det!

Den 11. desember 2017 delte Nobel-komiteen diplomet som vinneren fikk.

Anbefalt videre lesning:

– Vi hoppa og dansa, jubla og gråt! Beatrice Fihn i ICAN trodde det var en tulletelefon Nobelkomiteen ringte. Les saken.