Hopp til innhold

Har du Norges fineste bokhylle?

Send bilde av bokhyllen din, og bli med i konkurransen om å vinne din egen kroppshøyde i bøker!

Bokhylle

Send oss bilde av DIN bokhylle, og bli med i konkurransen om å ha den fineste bokhyllen.

Foto: Rashid Akrim / NRK

Er du glad i å lese, og har bøker stablet fra gulv til tak? Har du en ryddig og pen, eller fullstappet og kaotisk bokhylle? Har du kanskje snekret bokhyllen din selv?

Vi kårer Norges fineste bokhylle.

Send inn bilde

Syns du at nettopp DIN bokhylle er den peneste, mest fantasifulle, kreative eller største, så ta bilde av den, og send det til:

Vi vil også at du svarer på to spørsmål om bokhyllen din:

– Hvor står favorittbøkene?

– Hva er bokhyllens livshistorie?

Bildet må være av din egen bokhylle, og det er selve bokhyllen som spiller en rolle, ikke bildekvaliteten.

En fagjury skal kåre den fineste bokhyllen, og vinneren får sin egen kroppshøyde i aktuelle bokutgivelser.

Fargerik bokhylle

Estetisk eller funksjonell? Hva er viktigst for en bokhylle i 2011?

Vi legger bildene ut på Flickr på NRKbok.

Bokhyllen på vei ut?

Kommer bokhyllen til å forsvinne ut av norske hjem når stadig flere bøker blir digitalisert?

Anne Cathrine Straume

Bokanmelder Anne Cathrine Straume tror vi kommer til å ha færre bokhyller i fremtiden.

Foto: Ida Elisabeth Kjøstelsen / NRK

Kommer bokhyllen til å møte samme skjebne som LP-platesamlingen, CD- og DVD-hyllen?

Bokanmelder Anne Cathrine Straume tror ikke at bokhyllen kommer til å forsvinne helt, men at vi ikke kommer til å ha så mange bokhyller som i dag.

– Det er noe med den fysiske, stofflige, faktiske boken som gjør den mer holdbar og verdifull enn en elektronisk tekst som ved et tastetrykk kan forsvinne. Men kanskje kommer vi ikke til å ha så mange bøker som før.

– Noen typer bøker er lettere å bytte ut enn andre, for eksempel reisehåndbøker og oppslagsverk som jo kan bli utdaterte. Men med en elektronisk utgave kan du alltid kan få det siste oppdaterte stoffet. Jeg tror derfor ikke bokhyllene kommer til å forsvinne, men de kan nok bli litt færre enn i dag, sier Anne Cathrine Straume.

Kan bli nisje

Thomas Gramstad i Elektronisk Forpost Norge (EFN) mener også at vi kommer til å ha bokhyller med papirbøker i fremtiden.

– Det er både et svært praktisk og behagelig format. Papirbøker krever ikke strøm, batterier eller spesielt utstyr, og du har full kontroll over tilgangen til boka, sier Thomas Gramstad.

Thomas Gramstad

Thomas Gramstad tror papirboken kan bli for et nisjemarked - slik LP-platen har blitt i det siste.

Foto: Per Inge Østmoen

Selv om LP-platen har fått et oppsving i det siste, blant samlere, er det ikke lenger vanlig å ha hyller med LP-, og CD-plater hjemme i stuen lenger.

– Kan bokhyllen komme til å lide samme skjebne som LP-plate- og CD-platehyllene har fått?

– Plater, CD-platen spesielt, er hovedsakelig et leveringsmedium for bytes, og da blir det enklere og billigere å distribuere innholdet elektronisk. Likevel vil det nok eksistere et nisjemarked for fysiske plater en god stund fremover. Slik vil det også være med papirbøker. Det vil bli en egen nisje, og jeg tror det vil være en ganske stor nisje. Eller snarere to nisjer: En for dyre, innbundne praktbøker, og en for mer enkle utskrifter.

– Sistnevnte vil måtte konkurrere med lesebrett, appbøker på mobil, e-papir osv. Per i dag er POD-maskiner så små og billige at mange universiteter og bokhandler installerer dem og kan trykke på stedet når kunden kommer. Mens e-bøker i dag er belemret og forkrøplet med DRM (restriksjoner for hva du kan gjøre med e-boken), samtidig som de er overpriset. Så lenge det fortsetter å være slik har papirboka lite å frykte, og dette er grunnen til at e-boksalget fortsatt ikke utgjør mer enn 1 prosent av boksalget i USA.

Bjørn Hol og Eli Riefling Ree

Bjørn Hol og Eli Riefling Ree i Oslo, har bøker fra gulv til tak hjemme i sitt eget bibliotek. Møt dem i Kulturhuset i NRK P2 mandag kl. 14.

– Når Ebok-utgiverne en eller gang forstår at de må oppgi DRM, så vil e-boksalget virkelig ta av – men selv da tror jeg det fortsatt vil eksistere en betydelig nisje for papirbøker.

– Trist uten bøker

Anette S. Garpestad, også kjent som bokbloggeren Bokdama , tror ikke at dette kommer til å skje.

– Jeg er jo bokhylle-evangelist, så jeg tror på bokhyller og papirbøker i lang tid fremover. Men jeg leser også på brett, sier Anette S. Garpestad.

Bokblogger og Twitrer Ingvildbokorm, eller Ingvild C Herzog, tror på sin side at pocketbøker kan bli borte.

– Jeg tror ikke på papirbokens død, men muligens pocketbokens. Jeg tror på mindre bokhyller, men viktigere, sier bokblogger Ingvild C Herzog, som er Daglig leder for Norsk Forfattersentrum.

Tom Egeland

Forfatter Tom Egeland mener bøker er mer enn selve innholdet.

Foto: NRK

Forfatter og bokanmelder Tom Egeland mener helt og holdent at bokhyllen kommer til å overleve.

– Jeg rydder akkurat mine 5000 bind inn i nye bokhyller. Så svaret mitt er JA, bøker er mer enn innhold, sier Tom Egeland.

Også bokbloggeren Knirk tror vi kommer til å beholde bokhyllen i fremtiden.

– Det høres både trist og skummelt ut med et hjem uten bøker, sier Lise Grimnes, eller Knirk.

Bokhyller er spennende møbler. De kan føre oss hvor som helst.

Tor Åge Bringsværd / Fra boken "Slipp håndtaket når du vrir" (side 285)

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober