Det norske språk er på vei til å bli mer mandig. Hunkjønnsord forsvinner. Men de siste årene har det dukket opp et nytt språklig fenomen som balanserer kjønnskampen.
Konstruksjonen «ei litta».
Og det er rart. For denne konstruksjonen finnes egentlig ikke på norsk. I alle fall ikke til nå.
– Nei, vi har ikke funnet noen beskrivelser av dette, bortsett fra i én artikkel fra 2016, sier Guro Fløgstad.
KOSEPROSJEKT: Eli Anne Eiesland (til venstre) og Guro Fløgstad er førsteamanuenser ved Høgskolen i Sørøst-Norge og koser seg med nye språkfenomener.
Foto: Knut Reidar Andresen / NRKEi litta klunk med vodka
Fløgstad og Eli Anne Eiesland er førsteamanuenser ved Høgskolen i Sørøst-Norge. De har tatt for seg fenomenet som et studie de har kalt «Ei litta kaffitår: hunkjønnsmorfologi brukt på hankjønns- og intetkjønnssubstantiv i norsk». Det nye? Konstruksjonen brukes nå også på hankjønnsord.
– Vi ble oppmerksomme på det gjennom sosiale medier og TV, og fikk bekrefta av studentene våre at dette var utbredt, forteller Eiesland.
For de mest språknerdete kan de røpe at vridningen mot at hunkjønnsform brukes kjønnsoverskridende viser at det kanskje er en større fleksibilitet i det norske genus-systemet enn det man kanskje trodde.
Når man snakker om språk, så betyr genus grammatisk kjønn.
Ifølge forskerne brukes den nye konstruksjonen på flere måter:
- Vise at noe er lite i størrelse (ei litta leilighet)
- Vise at noe er lite i mengde (ei litta klunk med vodka)
- Kan brukes dempende (Det er bare ei litta oppvask)
- Gjør noe mindre farlig eller truende (ei litta topptur)
– Man kan for eksempel si at man har skrevet ei litta artikkel for å underspille viktigheten av den, ifølge forskerne.
PÅ GATA I FREDRIKSTAD: Er folk med på den nye språkvarianten?
Ei litta strutsehjerne
– Det morsomste vi har sett er at det brukes på nyfødte guttebabyer, ved å si eller skrive at vi har fått ei litta prins, sier Fløgstad.
Men begrepet kan også brukes til å uttrykke sympati (han fikk seg ei litta smell), for å uttrykke forakt (noen dør i en trafikkulykke, også kommer det så vidt ei litta notis!), eller det kan brukes for å snakke nedsettende (han har jo bare ei litta strutsehjerne).
– Vet dere hvor det dukket opp første gang?
– Det vet vi ikke. Men det vi vet er at det fikk en ny vår etter TV-serien SKAM som kan ha gjort konstruksjonen mer populær, sier Fløgstad.
Begrepet «ei litta» fikk en ny vår etter serien SKAM.
Foto: NRKLikevel – det er nesten umulig å si nøyaktig hvor en språkendring først oppstår. Men at konstruksjonen ikke finnes i kildene de har lett i 10 år tilbake i tid, det er de sikre på.
– Vi har virkelig lett! Vi har søkt i alle tilgjengelige baser. Vi fant det noen steder, men ofte er slike fenomener eldre enn man først tenker.
Det at hunkjønn egentlig forsvinner og kommer tilbake på denne måten viser at det er mer fleksibilitet i bruken av kjønn enn tidligere.
– Og hvis hunkjønn er på vei til å forsvinne i vanlig bruk, så åpner det opp for å bruke det grammatiske hunkjønnsformen på en ny måte, med nye betydninger som man ikke hadde mulighet til før, ifølge Eiesland.
