– Jeg har opplevd gubbeveldet

– Jeg har opplevd både hersketeknikker, trakassering og dårlig ledelse i Politiet, sier Hanne Kristin Rohde. Nå skaper hun sine egne politihelter, og har skrevet sin første krimbok.

Hanne Kristin Rohde

Hanne Kristin Rohde har tatt permisjon fra Oslopolitiet, blant annet for å skrive bok. Nå krimdebuterer hun med Mørke hjerter.

Foto: Julia Marie Naglestad

Det har gått over et år siden hun ukentlig snakket om drap, grov vold og seksuelle overgrep på TV som Oslo-politiets ansikt utad. Nå debuterer Hanne Kristin Rohde, tidligere leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt med sin første krimbok: «Mørke hjerter».

– Er den selvbiografisk?

– Når det gjelder selve krimmen er plottet 100 prosent fiksjon. Jeg har ikke hentet frem noen saker, eller husket på noe som jeg har jobbet med tidligere. Jeg har vært veldig nøye med at jeg ikke skal bryte taushetsplikten, sier Rohde.

Skriver om egne erfaringer

Resten av handlingen i boka, derimot, bygger hun mye på egne erfaringer. Etter 20 år som leder i Politiet har hun gjort seg noen av dem.

– Jeg har ristet sammen mange erfaringer til en fiksjon. Og det er boka, sier hun.

Selv leser hun alltid på en eller annen krimbok. Hun innrømmer at hun av yrkesskade tidligere ofte irriterte seg litt over feil og unøyaktigheter i krimbøker.

– Helt til jeg måtte fire på kravene til renskåren fakta selv.

Det har gått over et år siden hun ukentlig snakket om drap, grov vold og seksuelle overgrep på TV som Oslo-politiets ansikt utad. Nå debuterer Hanne Kristin Rohde, tidligere leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt med sin første krimbok: «Mørke hjerter».

– Gubbeveldet har jeg opplevd

Hovedpersonen Wilma Lind er nyansatt leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser. Hun skal oppklare et stadig økende antall voldtektssaker, som sprer frykt blant hovedstadens befolkning. Så dukker det opp et ille tilredt kvinnelik bak en konteiner på Oslos vestkant ...

– Er Wilma Lind deg?

– Nei. Det er det ikke. Dette er ingen biografi hvor jeg skriver ut hverken traumer eller hevn. Samtidig har jo Wilma overtatt min jobb, og står i situasjoner som jeg kjenner igjen, sier hun spøkefullt.

Wilma Lind står i en tøff lederstrid med sin overordnede som trakasserer henne, blant annet ved bruk av hersketeknikker.

– Dette er også en fiksjon, men både gubbeveldet og dårlige ledere har jeg opplevd selv. Jeg har valgt å ta det med i boka som en betraktning. Jeg har vært i politiet i 25 år og har opplevd både hersketeknikker, trakassering og dårlig ledelse, både i rett linje og på tvers av avdelingen.

Hanne Kristin Rohde

Slik er vi vant til å se Hanne Kristin Rohde. Nå debuterer hun med sin første krimbok.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Vil ha verdighet på jobben

Disse erfaringene hadde hun lyst til å bruke i boka. Wilma Lind opplever litt av det samme som Hanne Kristin Rodhe gjorde da hun var nyansatt i Politiet, full av pågangsmot og ideer.

– Hver gang jeg tok ordet på møter begynte de å se på telefonene sine, eller de avbrøt meg, eller det ble stillhet etter at jeg hadde sagt noe. Du vet, forandring fryder ikke på en arbeidsplass. Jeg tror det kan skje over alt når en person skiller seg ut. Hvis det kommer en som er annerledes og hevder seg på en litt annen måte får vi piggene ut, sier hun.

Rohde sier at hun har tatt med disse erfaringene i boka fordi hun ønsker å vise hvor alvorlig det er når vi ikke behandler hverandre med verdighet på en arbeidsplass.

– Er det noen som vil kjenne seg igjen i boka?

– Det vil det nok bli spekulert i, men her overlater jeg til leseren å trekke sine konklusjoner.

Hanne Kristin Rohde og Anne Lindmo

Hanne Kristin Rohde gjestet Lindmo på lørdag i forbindelse med sin krimdebut.

Foto: Julia Marie Naglestad

Dårlig nyhet til gubbene: Man blir sterkere

Hanne Kristin Rohde er kjent for å være ei dame som tør. Hun har åpnet dører for andre kvinner i politiet ved å snakke ut, og har ikke vært redd for å synliggjøre seg selv og politiets arbeid, blant annet gjennom sosiale medier.

I 2010 ble hun nominert til Årets navn i VG. Hun ble kåret til årets Oslo-borger av Aftenpostens lesere i 2010, og Årets forbilde av magasinet Alt for damene i 2011.

Den dårlige nyheten til disse gubbene er at man blir jo sterkere etter hvert.

Hanne Kristin Rohde

– Du er tøff som opplever gubbeveldet og likevel tør å være så synlig!

– Den dårlige nyheten til disse gubbene er at man blir jo sterkere etter hvert. Jeg har jo vært i Politiet i 25 år, og vokser jeg også. Det har vært viktig for meg å være synlig. Jeg må kunne se meg i speilet og vite at jeg ikke forandrer meg i strid med det jeg hadde lyst til, at jeg ikke går på akkord med noe. Og hva gjelder ærlige medieuttalelser ønsket jeg ikke å legge meg flat bare fordi noen få skrek høyt.

– De siste ti årene har jeg aldri opplevd dette, det er mange år siden jeg fikk erfare gubbeveldet.

Før hun tok permisjon fra jobben i Oslo politidistrikt opplevde Hanne Kristin Rohde et av sitt livs tøffeste år, både privat og på jobb.

– Det begynte den 22. juli. Den morgenen fikk jeg beskjed om at svigerfar var alvorlig sjuk, sier Rohde.

Hanne Kristin Rohde
Foto: Julia Marie Naglestad

Sigrid blir borte

Så kom terroren. I tillegg hadde Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt seks drap mellom august og oktober 2012. Det i en seksjon der de fleste medarbeiderne var satt til å jobbe med terror.

– Bistandsadvokatene klaget over at voldtektssaker ikke ble oppklart. Samtlige av mine medarbeidere hadde ikke hatt ferie og vi jobbet på spreng.

På hjemmefronten ble ungene sjuke og Rohde måtte trappe ned på jobbingen, en situasjon hun følte mye på siden hun som leder gikk fra jobb, mens medarbeiderne slet. Da situasjonen bedrer seg på privaten, er hun klar for ny dyst.

– 5. august begynner jeg på for fullt igjen. 6. august blir Sigrid borte.

Ble for sjuk til å jobbe

Rohde ledet etterforskningen av drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne. Seksjonen jobber på spreng i fire uker. Når ekstremåret endelig tar slutt blir Hanne Kristin Rohde sjuk. I et intervju med Aftenposten forteller hun om den kroniske svimmelheten som brer om seg og forhindrer henne fra å gå på jobb.

– Jeg er blitt spurt flere ganger om det var etterforskningen av drapet på Sigrid som gjorde meg syk. Det var det ikke. Jeg skal ikke stikke under stol at året var tøft. Samtidig er jeg var på at jeg ikke skal få et ettermæle som handler om at jeg ikke var tøff nok for jobben. Det er jeg. Men, jeg er også bare et menneske.

– Godt å eie egen tid

En langvarig sykemelding gikk over i en søknad om permisjon. Hun fikk tilbud om en annen stilling innen politiet, men valgte å ta kontroll over sin egen tid. Dette året har hun brukt til å holde foredrag om ledelse, og til å skrive bok.

– Har det å skrive vært terapi for deg?

– Det er ingen terapeutisk bok. Jeg hadde noe jeg ville si, og det var deilig å kunne være kreativ og å styre sine egne dager.

– Skal du tilbake til Politiet?

– Det vet jeg ikke. Jeg skal bruke dette året. Veien blir til mens jeg går. Jeg savner kollegene mine, det fantastiske arbeidsmiljøet og kunnskapen som sitter i veggene. Jeg ble syk og fikk permisjon fra drømmejobben, samtidig er det godt å eie min egen tid.

– Kommer det flere bøker?

– Jeg har skrevet et manus til, også det handler om Wilma. Å skrive bok har gitt mersmak.