HØR:
SE:
«For vel er døden kreditor – og smerten eller nøden
eller angsten er de avdrag du betaler på din gjeld,
men hvert øyeblikk ditt overskudd har kjøpt deg fri fra døden,
er den hemmelige sommer blitt en tilstand i deg selv! »
Disse linjene fra André Bjerkes «Den hemmelige sommer» passer som fot i hose på grunnstemningen i Hannah Arendts tenkning: Menneskeheten kan ikke skape seg et liv som er uten smerte, lidelse, motgang og nød.
Vita Activa
er tittelen på et av arbeider. På engelsk ble boka hetende «The Human Condition» - noe i nærheten av «menneskets vilkår» på norsk. Det har blitt sagt at hvis Hannah Arendt ikke hadde eksistert, så hadde det vært nødvendig å oppfinne henne. Filosofen Elin Svenneby (HYPER) skriver at Arendt har et frihetsbegrep som inkluderer alle. Hele fellesskapet. «Frihet for henne er ikke «fri fart for frie mennesker»; det er det aktive åndslivet blant andre, blant de mange stemmene i polis.» (Svenneby)
Hvor er friheten?, kunne man spørre. Hannah Arendt tenker slik i : Menneskelivet utfolder seg på tre ulike fronter: Vi må arbeide for å leve. Eller som farmora mi pleide å si: «Han som ikkje vil arbeide – han skal ikkje ét heller». Hvis vi ikke arbeider for å skaffe oss føde så går vi under som art. Greit?
Den andre fronten vi utfolder oss på kaller hun produksjon. Vi produserer gjenstander for å hjelpe oss i arbeidet. Fiskeredskaper, bakstetrau, rifler, traktorer. Hun deler forresten dette synet med Herbert Marcuse som vi skal behandle om et par uker her i Studio Sokrates. Marcuse mente at maskinene kom til å overta så stor del av menneskets arbeid at det ble bedre tid til å ha det gøy.
Handlingen er frihetens felt
Den tredje fronten kaller Arendt handling. I en utgave av fra mars, 2003 legger filosof Vigdis Songe Møller vekt på at Hannah Arendt tydeligvis mente at filosofene legger for stor vekt på rasjonaliteten, på det tenkende, fornuftsstyrte, reflekterende individet – på bekostning av den handlende dimensjonen i menneskelivet. Sagt på en annen måte: Hannah Arendt fokuserte på oss som handlende, snarere enn tenkende vesener.
Elin Svenneby skriver: «For frihet i Arendts forstand er som nevnt ikke spontant å «gjøre det en selv vil» uten å drøfte sin vilje med andre. Våre handlinger har uoverskuelige konsekvenser. Uten kunnskaper og uten en oppøvd tenkeevne og dømmekraft kan vi handle galt, med den beste vilje. Det gjelder derfor å innhente synspunkter ved å lytte til manges erfaring, både i egen og andres kulturer, i fortid og nåtid, både menns og kvinners: samtale, lese bøker, studere.» (Svenneby (HYPER))
Hannah Arendt er altså inkluderende i en annen forstand enn vi i de to forrige utgavene av Studio Sokrates har funnet at Adorno er. For Hannah gjelder det at mennesket er et «politisk dyr» i aristotelisk forstand – og at det er i fellesskapet vi virkeliggjør friheten, snarere enn et rasjonelt «dyr» som utfolder en sann eller falsk rasjonalitet opp i gjennom historien. (Hegel/Marx).
Nilsen og Borge til sjøs rundt Manhattan. Legg merke til bakgrunnen: Nord for Harlem, der dette bildet er tatt - er det skog og villniss. En snodig kontrast til resten av øya som er bygget og sivilisert ned til hver kvadratcentimeter.
Forever Harlem
er tittelen på ei nylig utkommet bok om bydelen Harlem i New York. Columbiauniversitetet der Hannah Arendt arbeidet i 1940 ligger på grensen til Harlem. «Vi filosofer» har naturligvis ingen vanskeligheter med å oppdage at nettopp Harlem kan tjene som et bilde på Arendts tanker om begrepet handling: Harlem befolkes av mennesker fra Jamaica, Haiti, Korea, Italia, Tyskland, Puerto Rico, afrikanere, jøder, irer, kinesere, kubanere, og mange flere. Samtidig framstår Harlem som en enhet – sågar et av Amerikas mest kreative og berømte områder.
Musikken:
I denne utgaven av Studio Sokrates presenterer Knut Borge to innspillinger fra New York i 1939 og 1940 – samme år som Hannah kom til «the big Apple». Nedenfor har jeg lagt lenker til nettstedet AMG, der du finner alle opplysninger du trenger om innspillinger, musikere og utgivelser. Spørsmål og kommentarer til denne teksten eller til radiosendingen kan du sende på e-post til SS, vi blir glade av å høre fra dere.
1:
2: : Artie Shaws orkester. (klarinett) (1940)
