NRK Meny
Normal

Hånlatteren

Er det pent å le av andres ulykke?

Immanuel Kant (1724-1804)
Foto: Wikipedia

HØR: Humor i jazz og filosofi, del 12. Immanuel Kants tanker om humorens vesen.

Trommeslageren Buddy Rich var en skøyer. Avslutningskvelden på et engasjement han hadde sammen med Mel Tormé kjøpte han en middels stor kremkake og satte den i garderoben sin.

Tolv minutter etter at Mel Tormé hadde startet sitt show hoppet Buddy opp på scenen, avbrøt konserten midt i et nummer og holdt en liten tale mens han skjulte hendene sine med kaka bak ryggen:

«Mine damer og herrer - jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke Mel Tormé for en fantastisk innsats de siste ukene har på ”Buddys Place”. (Applaus). Spesielt stolt er jeg fordi Mel har levd på en streng diett hele tiden mens han har sunget her. I kveld, på den siste konserten synes jeg han har fortjent en liten dessert.»

Og så – uten forvarsel – klinte han kaka midt i fjeset på Mel Tormé.

Det spruta fælt. Forferdede kvinner hvinte da krem og kakepynt klasket over kjolene – og mannfolka bannet med hvitprikkede smokingjakker. Tolv minutter ute i første akt var forestillingen over.

Buddy Rich flirte.

Etter en times vask og rens i garderoben banket Buddy Rich på døra . «You’re a good sport Mel,» sa han. Da Tormé kom ut på scenen igjen var salen tom .

Men vennskapet besto prøven. Og til de som tviler - se på dette: Video fra You Tube med Mel Tormé og Buddy Rich

Kant

Historien illustrerer på en utmerket måte hva Immanuel Kant (1724-1804) mente da han fortalte sine studenter at «Utfliring er ikke den beste av våre sinnsstemninger. Det knytter seg noe lastverdig til det å le av andres ulykke. Utfliring og hånlatter har ikke den samme fine lystigheten ved seg, den lystige sinnsstemningen vi opplever når vi ler av det uventede, det uforutsette eller det som ikke rimer» (Kant: Akademie-Ausgabe XXV)

Som ung mann var Kant på linje med Demokrit – menneskehetens narraktige anstrengelser i århundrenes løp bør snarere kalle på et overbærende smil enn på tunge tanker og fortvilelse. Etter hvert tar Kant del i en populær måte å forstå humor på: Humor er det samme som estetisk nytelse av inkongruens.

Estetisk nytelse av inkongruens

Dette høres jo veldig fint ut, men hva betyr det? Som vi husker fra geometritimene på folkeskolen: To mangekanter er kongruente hvis de korresponderende vinklene og sidene er like store. Dersom de korresponderende vinkler og sider ikke er like store er mangekantene inkongruente – ulike.

Når tenkerne i romantikken forsto humor som estetisk nytelse av inkongruens siktet de til at sluttpoenget i en vits ikke stemmer overens (inkongruens) med resten av historien. Vi får et brudd, noe «urimelig» som Kant sa. Med andre ord et overraskende sluttpoeng. Ved å trekke humorens psykologi inn i geometrien håpet man naturligvis å kunne tenke med stor grad av presisjon omkring såpass vanskelige emner som latter, vits og humor.

Et eksempel

Slik illustrerer Kant sitt poeng: «Man har sett at for at latteren skal komme til uttrykk må det også være en motsetning til stede, en inkongruens. Vi kaller den en «urimelighet» Det er denne urimeligheten som plutselig oppstår som forårsaker latteren. En kontrast som man ikke har forutsett - kommer plutselig for dagen og vi må le. For eksempel må vi le med – og ikke av – den rike arvingen som klager:

«Jo mer penger jeg gir til sørgekonene for at de skal se triste ut – desto gladere blir de». Her er det ikke bare urimeligheten mellom ekte sorg og simulert smerte som er morsom, men også gleden over god betaling som ikke stemmer med det man får betalt for å gjøre, nemlig å gråte.» (Kant: Akademie-Ausgabe XXV s141– Geier s 156)

Musikken

I neste utgave av Studio Sokrates skal vi se på Arthur Schopenhauers tenkning om humor, Schopenhauer bringer inn noe nytt: Latteren er et uttrykk for det komiske ved det faktum at vi mennesker ofte er ute av stand til å forstå den virkeligheten vi er kastet inn i. Latteren får en (selv)erkjennelsesteoretisk funksjon hos Schopenhauer.

Nå skal vi bare nevne at det ligger en lenke til nettstedet AMG nedenfor disse linjene. Der kan dere lese alle opplysninger om musikken vi spiller i denne utgaven av Studio Sokrates. Og send oss gjerne en e-post med spørsmål eller kommentarer – vi er glade for å høre fra dere. SS

1: Some Like It Hot

2: Let's Face The Music And Dance