NRK Meny
Normal

Maskulin, direkte og usentimental

De kommer fra Indre Mongolia, men det var i Beijing femmannsbandet Hanggai fikk oppmerksomhet i media - og internasjonal platekontrakt. Platedebuten er forsiktig modernisert. Men det er også det eneste som er forsiktig med denne musikken.

Hanggai
Foto: World Music Network

Den mongolske er en av mange minoritetskulturer i Kina, og til tross for det inntrykk vestlige medier etterlater etter OL, er det faktisk ikke slik at det er forbudt å gi musikalsk uttrykk for hvor du kommer fra, heller ikke i den kinesiske hovedstaden.

Tilbake til røttene

Femmannsbandet Hanggai er ett av en rekke ensembler i Beijing som både forsker og øver ut musikalske tradisjoner fra den nordlige provinsen Indre Mongolia. Dette har fått en god del oppmerksomhet i det sentrale Kina, ikke minst på radio, noe som igjen har ført til denne utgivelsen, produsert av det britiske selskapet World Music Network. Resultatet er lett modernisert og samtidig komplett umiskjennelig.

Maskulint

Indre Mongolias musikk baseres på to tradisjonelle og nærmest ikoniske instrumenter, hestehårsfela morin khuur og den tostrengede lutten tobshuur. Men det som bærer musikken, og som gjør den umiskjennelig – er sangen. Den unike og verdensberømte overtoneteknikken i par med grov mannssang er uten like i verden. Den er maskulin på grensa til brutal.

Tilgjengelig

Den europeiske produsentduoen Robin Haller og Matteo Scumaci har lagt på noen ytterst forsiktige elektronikaspor i Hanggais musikk, og derigjennom gjort den ørlite mer tilgjengelig for uøvede vestlige ører. Men de har ikke grepet inn i verken instrumentering eller vokalteknikker, og slett ikke i låtene, som gjennomgående er tradisjonelle. Dermed fremstår dette som en plate med soleklar identitet, blottet for nostalgi, direkte og usentimental. Så er resten opp til den som lytter – for dette er ikke musikk for sarte sjeler. Herlig, sier nå jeg.