NRK har fått muligheten til å gjøre et intervju med Keith Richards, eksklusivt for Norge, som eneste norske medium som fikk snakke med ham på tomanshånd. Og det er Bård Ose som er blitt plukket ut, personlig av rockelegenden, som eneste norske journalist som får intervjue ham i forbindelse med den nye biografien «Livet».
- Les også:
- Les også:
Stones-«bibelen»
Ose er journalist i NRK, blant annet med programmene P.I.L.S. og Radio Rock, men er også forfatter av et par musikkbøker. Blant annet har han skrevet boka «30 år med Rolling Stones» som kom ut i 1993. Den sees på av mange Stones-fans som selve Stones-«bibelen».
Mandag ettermiddag intervjuer han Keith Richards i Paris, og deler av intervjuet vil du få her på nrk.no tirsdag.
I den nye boka Keith Richards-biografien som kom i oktober, forteller han blant annet om hvordan han – gitaristen – blant annet knuste en finger i barndommen, hvordan han følte at han døde i en bilulykke og at spilte for moren på dødsleiet.
- Usedvanlig åpenhjertig
- Det er ikke rart at Keith Richards hyller livet i sin nye selvbiografi. Han elsker livet, og har ingen anelse om hvorfor han har klart å lure døden gang på gang. For jammen har det vært nære på - flere ganger, forteller en entusiastisk Bård Ose.
Han er overrasket over hvor åpen Keith Richards er i boka.
- Det er en usedvanlig åpenhjertig rockelegende som forteller om livet sitt. Keith Richards skjuler tilsynelatende ingenting i boka. Selv de mest pinlige episodene i livet forteller han om i detalj, sier Ose.
- Spesielt stoffproblemene som pågikk over et helt tiår, og som ved flere anledninger truet med å ødelegge The Rolling Stones.
Nødvendig med bok?
Gjennom snart 50 år er det kommet utallige bøker om Keith Richards og The Rolling Stones. Da er det grunn til å spørre seg om det virkelig er nødvendig med enda en bok - selv om den kommer fra det som for mange er rockens mest interessante enkeltperson.
Bård Ose mener svaret gir seg selv:
- Keith Richards er en mann som husker, som forteller godt, og som overrasker ved å fokusere mye på sine meritter og interesser utenfor det rullende sirkuset som heter Rolling Stones. Gjennom hele boka dukker det opp episoder som selv den mest ihuga tilhengeren vil måpe av, mener Stones-biografen.
- Som for eksempel da han som liten gutt fikk han en av fingrene på venstre hånd i klem under en steinhelle. Han skulle bare flytte litt på en helle som lå skjevt, men i et øyeblikk av uoppmerksomhet landet hele den tunge hellen på hånden hans. Den ene fingeren så ut som en sprengt pølse. «Kanskje derfor jeg spiller gitar som jeg gjør,» som han selv sier så lakonisk i boka.
«Var død»
Eller som da han var ute for en ulykke under en biltur med hans daværende samboer Anita Pallenberg ved sin side.
- Hun var syv måneder på vei med parets første barn, Marlon. Keith skjønte ikke helt hva som gikk galt, før han med forferdelse merket at bilen gikk rundt og at han selv ble slengt ut av setet. Han så det hele ovenfra:
«Jeg var død. Jeg svevde fem meter over bakken, og så at bilen rullet rundt med meg bak rattet og Anita ved siden av. Det neste jeg husker, er at jeg våkner omtåket med et ambulansepersonell rundt meg. Jeg levde!» siterer Bård Ose fra biografien.
Mest rørende er likevel episoden som Keith Richards forteller fra morens dødsleie i 2007, mener han.
- Han tok med seg gitaren og spilte det samme musikkstykket han hadde spilt for henne som 13-åring. Dagen etter var en av morens seks søstre på besøk. Hun spurte Doris om Keith hadde vært der. «Ja,» hvisket hun. «Han spilte litt surt.» «Der har du moren min,» skriver Keith i boka. »Men jeg må bøye meg for Doris. Hun hadde absolutt gehør og en utsøkt sans for musikk.»
- Ikke rart at sønnen hennes måtte bli musiker, sier Bård Ose.