Hopp til innhold

Når viljen kommer til kort

Vi hører ofte at bare du vil, får du til alt. Men her er noe du aldri får til med viljen alene:

Vektløftar under EM i vektløfting

Er det viljen det står på?

Foto: Rune Fossum / NRK

Sjamanen Durrek Verret har den siste tiden fått mye oppmerksomhet, blant annet fordi han påstår å kunne hjelpe mot kreft og reversere spinnretningen til atomer, bare ved å bruke viljen.

Samfunnsforskeren Jon Elster skrev på 80-tallet en banebrytende handlingsteoretisk bok, «Sour Grapes», om tilstander man ikke kan nå ved å bruke viljen. Vi har plukket fem hverdagslige eksempler.

1. Å sove

Søvnproblemer

VÅKEN? Du kan ikke kommandere deg selv i søvn.

Foto: Colourbox

Søvnvansker er et stort problem. Helsenorge.no anslår at 10 til 15 prosent av befolkningen lider av søvnløshet til enhver tid, og de regner med at én tredjedel vil oppleve sporadiske søvnproblemer i løpet av livet.

Du har sikkert erfart at jo hardere du prøver å sove, jo mer våken blir du. Ifølge Elster er dette fordi søvn bare er en tilstand som kan oppnås som en bieffekt av andre handlinger, i dette tilfellet er det et resultat av tretthet og avslapning.

Løsningen i disse situasjonene er tilsynelatende enkel: Dersom man slutter å tenke på søvn, vil søvnen komme. Dette er derimot enklere sagt enn gjort. Å skulle slutte å tenke på noe som en viljeshandling, er en selvmotsigelse.

Med en gang man tenker at man ikke vil tenke på noe, så tenker man jo på det. Dermed er man tilbake ved start.

2. Å føle

En lignende problemstilling oppstår hvis man ønsker være glad, vil tro på noe eller prøver å nyte sosialt samvær.

Jesus forgives

TRIST? Du kan ikke befale deg selv å være glad.

Foto: Wiki

Den amerikanske bloggeren Mark Manson har gitt fenomenet et navn: «the feedback loop from hell».

De fleste vil kjenne seg igjen: Man stresser, begynner å tenke at man ikke skal stresse, tenker at man ikke skal tenke på å ikke stresse, og stresser mer fordi man ikke klarer å slutte å tenke på at man skal slutte å tenke på å slutte å stresse.

Selv om det finnes indirekte strategier for å bli gladere, finne tro eller bli mer omgjengelig, er de direkte forsøkene alltid feilslått.

Derimot er de indirekte strategiene ofte ganske nærliggende. Hvis man er trist, kan man ikke muntre seg opp med å befale seg selv til å bli glad, men man kan se en oppmuntrende film. Eller for å ikke stresse, kan man løpe en tur.

3. Å få begjær

Vanskeligere er det med begjær.

Sengekos

LYST? Å ville ville er ikke nok.

Foto: Colourbox

Helsenorge.no sier at den vanligste grunnen til ereksjonssvikt hos unge menn er nervøsitet og prestasjonsangst. Stress omkring sex virker også negativt på kvinners sexlyst.

Problemet er at det å ville ha lyst, ikke gir lyst. Det virker faktisk lystdrepende, ifølge Elster.

4. Å kommandere følelser

De tre tidligere eksemplene viser tilstander man ikke kan skape i seg selv. Men det finnes også tilstander man ikke kan skape hos andre.

Colijn de Coter, 1500-1504, Maria Magdalenas sorg

GLAD? Følelser kan ikke kommanderes.

Man kan kommandere noen til å marsjere, men ikke til å like det.

Man kan for eksempel heller ikke få noen til å le ved kommandere dem: Le!

Eller bli beundret ved å si: Beundre meg!

Som Elster påpeker: Når intensjonen viser seg for den andre, virker ikke forsøket.

5. Å imponere

På samme måte er det nesten umulig å imponere på grunnlag av oppførsel som er designet for å imponere.

Statue av Kim Il-sung i Pyongyang

IMPONERENDE? Statue av Kim Il-sung i Pyongyang. En aktverdig figur?

Foto: Gjermund Hagesæter

De mest iøynefallende eksemplene på hvor feilslått det er å prøve å imponere, finner man i den politiske verden. Finnes det noe som gir mindre respekt for en person, enn de massive statuene diktatorer bygger av seg selv? Eller de utrolig høye valgresultatene disse statslederne gir seg selv ved hvert valg?

Ofte vil dagligdagse forsøk på å fake og imponere fremstå like gjennomsiktige, de vises bare ikke til like mange.

Hovedregelen her er: Man kan lure noen noe av tiden, men man kan ikke lure alle alltid.

Kilder:

Mark Manson om «the feedback loop from hell»

Jon Elster, Sour Grapes, 2016 (1983).

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober