NRK Meny
Normal

Hamsun, Schopenhauer og «Nirvanas Bulder» (R)

Hamsuns lille dikt «Skjærgaardsø» er muligens det nærmeste vi kommer dikterens uttrykk for filosofen Arthur Schopenhauers tenkning

Studio Sokrates på Hamsunjubileum august 2009. Nilsen, Svenneby og Borge
Foto: Øyvind Olsen / Avisa Nordland / Avisa Nordland

Hør: Knut Hamsun og filosofien, del 1, 15.08.2009

Se: Studio Sokrates på Hamsundagene, Hamarøy 6. august 2009

«Nirvanas bulder»
Hamsuns lille dikt « Skjærgaardsø » er muligens det nærmeste vi kommer dikterens uttrykk for filosofen Arthur Schopenhauers (1788-1860) tenkning.
Arthur Schopenhauer er den første tenkeren i europeisk åndsliv som trekker inn Østens filosofi.

Hos Schopenhauer finner vi tanken om at naturen er «blind», den bryr seg ikke om enkeltindividets skjebne, men sørger for at arten opprettholdes. Alt som er – er uttrykk for denne blinde viljen til liv, således er alt som finnes «i slekt» - vi er av samme slag både dyr, blomster og bier. Schopenhauer opererer med en type «medlidenhetsetikk» der mennesket kun er et fnugg i verdensaltet.

Hamsun skriver: «Her var jeg kanskje i Tidens Morgen / som hvit Spirea, engang at finde». Klassisk og god Schopenhauertenkning. Det er mulig at Hamsun engang var en hvit Spirea på Skjærgårdsøen, for den blinde viljen sørger for en kontinuerlig reinkarnasjon av alt som er.

Hamsun og Schopenhauer
Knut Hamsun var i stort og berømt selskap da han leste Schopenhauer. «Alle» leste Schopenhauer de siste tjue årene før første verdenskrig. Det må ha vært Schopenhauers tanker om naturen og den blinde verdensviljen som fascinerte: At alt liv er i slekt, at lidelsen (Weltschmertz) er den eneste fellesnevneren i kosmos, at alle «menneskefnugg» er ensomme under stjernehimmelen i et gudløst univers og at Kunsten er veien til frigjøring.

Kunst (musikk, litteratur) er viktigere for mennesket enn vitenskap og forskning. Ingen vitenskap, ingen forskning kan endre på grunnbetingelsen, at vi er uttrykk eller «objektifiseringer» av den blinde verdensviljen. Som kunstner må Hamsun ha likt denne tenkningen.

Første verdenskrig
Første verdenskrig gjorde slutt på «schopenhauersvermeriet». Fem år med blodbad i skyttergravene fikk tenkerne til å stille andre spørsmål: Hva er det med mennesket som gjør at vi kan foreta oss så meningsløse mordertukter med så elendige begrunnelser som vi har sett i den store krigen?

Schopenhauer ville ha sagt at vi ikke kan vente oss bedre av mennesket. «Det blir aldri bedre» lover Schopenhauer, «men det kan bli litt lettere av og til, og det er det kunstopplevelsen som sørger for. Det gode kunstverket kan rykke oss ut av viljens jerngrep og hensette oss i en tilstand av viljeløs opplevelse. En kort stund».

Musikken:
Studio Sokrates fikk musikalsk støtte av trioen «Oofotr» for anledningen forsterket med bassist Schultz

1: Og medens jeg i Ørken gaar

2:

I dag kommer budskap fra Herren

Takk:
Under forberedelsene til opptak av Studio Sokrates på det nye Hamsunsenteret fikk vi problemer med NRKs opptaksutstyr. En halv time før start så det ut til at vi ikke klarte å gjøre opptak. Da dukket Kenth Lyshaug opp med hestehale, svart t-skjorte og blikk for problemløsning: «Æ kan hente min opptaker så bruker vi den. Etterpå kan vi bare føre opptakan over på din NRKmaskin».

Som sagt så gjort. Dermed gikk opptakene i boks, Kenth flyttet råstoffet over fra sin maskin til NRKs og Studio Sokrates kan takket være Lyshaug presentere to x Knut Hamsun og filosofien fra Hamsunjubileet 2009.
Tusen takk for hjelpa Kenth.

Takk også til Camilla Christensen og Øyvind Olsen for fine bilder fra forestillingen.

Studio Sokrates og Oofotr: Foto Camilla Christensen
Foto: Camilla Christensen

Fra venstre: Knut Borge, Ernst Wiggo Sandbakk, Kjersti Stubø, Elin Svenneby, Jørn Øien, Svein Schultz og Lars Nilsen