Hopp til innhold

Halvdan Sivertsen: Håper vaksinepass kan få hjulene i gang

Den norske visesangeren Halvdan Sivertsen lengter tilbake til scenen. Han tenker at vaksinepass kan være en mulig løsning for å få hjulene i gang.

Halvdan Sivertsen i skrivestua.

Halvdan Sivertsen i skrivestua i 2017. Nå lengter han tilbake til scenen.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– Sett fra min side som kulturarbeider, så ønsker vi oss et samfunn i bedring så fort som overhodet mulig. Hvis det kommer enkeltpersoner til gode før andre, så «let it be», sier Halvdan Sivertsen til Ukeslutt på P1.

Danmark har innført vaksinepass og i England skal tilskuere få se cupfinalen om de har dette beviset. Halvdan Sivertsen er positiv til vaksinepass, og håper det kan være en løsning for å få konsertarenaene til å åpne dørene igjen.

– For oss som skal ut å spille eller være publikummere – vil vi gjerne at hver eneste person som kan komme seg ut, får komme seg ut i livet så fort som mulig.

Halvdan Sivertsen på Sinus i Bodø

Halvdan Sivertsen på Sinus i Bodø i 2017.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Gjenåpningsplanen statsminister Erna Solberg la frem på onsdag åpner for konserter innendørs med inntil 100 personer i første omgang. Og det gjøres nå vurderinger knyttet opp mot eventuell bruk av hurtigtester og koronasertifikat på offentlige arrangementer til når Norge er på trinn 3 av gjenåpningsplanen.

Du får kanskje i første omgang kun et eldre publikum da?

– At vi kanskje må ha litt rart utgangspunkt i en periode, sånn har det vært hele tiden. Vi kan leve med det også, men det er klart at målet er å få det norske folk ut av husene sine. «Ut i verden – og ut i livet».

– Jeg håper alle skal få slippe til etter hvert.

Ikke alle er for vaksinepass

Vaksinepass som regjeringen holder på å utarbeide møter også motstand. Å innføre vaksinepass mener filosof Einar Øverenget ved Høgskulen Innlandet, kan føre til negative konsekvenser.

– Jeg vet ikke om vaksinepass gir oss nye rettigheter eller friheten tilbake, det kan heller være en begrensning vi innfører i friheten vi beveger oss rundt i; det å måtte identifisere oss stadig vekk, sier Øverenget til Ukeslutt på NRK.

I Norge har man fritt vaksinevalg, og det mener han har tjent samfunnet veldig godt, fordi det har skapt stor vaksinevilje.

Han mener at dersom man snakker om et innlands-vaksinepass som gir fordeler, så kan det innebære at friheten vår ikke lenger er reel.

– Dersom vi innfører et system som stadig skal gjøre at vi skal utlevere helseopplysninger. Om det er når vi skal til frisøren, tannlegen eller på konsert, «Hva slags samfunn er det vi utvikler på sikt?», spør han.

– Når man innfører digitale løsninger, så er det ikke er sånn at de blir tatt bort.

Han frykter at dersom man innfører et digitalt vaksinepass, så vil man se mer av det i fremtiden. Det vil ikke tas bort.

– Spørsmålet er om vi vil ha et slik samfunn, sier Øverenget.

– Passerseddelsamfunn hører ikke hjemme i et åpent og demokratisk samfunn.

Han frykter at man kan få et samfunn der friske mennesker kontinuerlig må teste seg i tilfelle man er syk, for å komme inn på noe.

– Unge mennesker begynner å vende seg til dette her, og målet blir ikke å leve og utfolde seg, men å sørge for å ikke bli smittet.

Einar Øverenget, filosof

Einar Øverenget, filosof. – Når man innfører digitale løsninger, så er det ikke er sånn at de blir tatt bort.

Foto: Rikardo foto

– Det finnes ikke rettferdighet

Halvdan Sivertsen mener man kan snakke om rettferdighet og urettferdighet.

– Koronasituasjonen har ingenting med rettferdighet å gjøre. Det rammer veldig forskjellig. Noen blir veldig syke og andre ikke. Noen sitter i trygge jobber og noen mister alt de har. Det finnes ikke rettferdighet her. Urettferdigheten handler ikke minst om alle stedene med lite eller ingen smitte over tid, som likevel må oppføre seg som om de var midt i episenteret.

– Uansett så kan ikke samfunnet åpne opp sånn på sekundet, det må gå gradvis. Og er dette måten å få gradvisheten til å øke, så synes jeg det er okay.

Halvdan Sivertsen

Halvdan Sivertsen.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober