Vi liker å se tilbake på den høymiddelalderske storhetstiden. Geografisk hadde vi kontroll fra Grønland i vest og et stykke ned mot Østersjøen. Vi var kulturelt langt fremme, hadde egen skriftkultur, og oversatte kontinental litteratur. Vi hadde nære forbindelser med land som England, Frankrike og Spania.
Håkon 5 Magnusson (den eldre) 1270–1319. Konge 1299–1319. Yngste sønn av Magnus Lagabøte.
Med Håkon 5 døde Sverre-ætten ut på mannssiden. Håkon så heller ikke ut som en Sverre-ætling.
- Sverre-ætten var korte, stutte og kraftfulle, men etter hvert som de ble giftet inn i danske slekter ble de mer degenererte, slanke og langleggede, forteller professor i historie ved NTNU i Trondheim, Steinar Imsen.
Hertug som 3-åring
Håkon var kong Eirik Magnussons lillebror, og fikk hertugtittel bare tre år gammel. Som skikken var, fikk han en del av riket slik at han kunne forsørge seg selv. Hertugdømmet besto av Oslo-området, Opplandene, Ryfylke, Færeøyene, Shetland og muligens Agder.
Inntil Håkon ble myndig som 14-åring, styrte baroner og stormenn for ham.
- Han underordnet seg storebroren lojalt, og deltok i utenrikspolitikken. Det som sto på dagsordenen i denne perioden var den offensive, til tider krigerske politikken overfor Danmark. Det lå stadig norske krigsflåter i danske farvann, og planen var å ta Kattegat, forteller Steinar Imsen.
I 1299 giftet Håkon seg med Eufemia av Ruppin. Foto: Erik Johansen / SCANPIX
Første konge kronet i Oslo
I 1299 giftet Håkon seg med Eufemia av Ruppin. Senere samme år døde storebror kong Eirik Magnusson, og Håkon ble konge. Han var den første kongen som ble kronet i Oslo, og etter kroningen ble byen sete for et fast kanselli og riksarkiv. Det er bakgrunnen for at Oslo i senere tid regnes som Norges hovedstad fra Håkons regjering.
Kong Håkon ønsket å rydde opp i stormannsveldet. Noe av det første han gjorde som konge var å fengsle storebrorens mektige rådgivere, og baron Audun Hugleiksson ble henrettet for svik.
- Det gjaldt å fjerne folk som hadde tilranet seg makt og drev privat politikk. Ved siden av å sikre en selvstendig kongemakt, var det også viktig å sikre menigmannen mot overgrep fra stormennene. Han ville ikke akseptere misbruk av kongelige tjenestemenn ovenfor teinene (undersottene).
Lovgiverkongen
Det er bevart haugevis med lover, såkalte rettarbøter, etter kong Håkon. Han var en lovgiverkonge.
- Han var opptatt av at bøndene skulle betale det de skulle, og ikke mere. Han forsøkte å balansere både mot stormenn, kirke og store bondesamfunn. I den grad han har hatt noen politisk rettestol i det, er det at han som kongen er satt til å styre rettferdig, forteller Steinar Imsen.
Festningskongen
Kong Håkon startet byggingen av Akershus festning. Foto: Halvard Alvik / SCANPIX
I tillegg til å være en lovgiverkonge, var Håkon også en festningskonge. Kong Håkon startet byggingen av Akershus festning, bygde grensefestningen Båhus og utbedret Tunsberghus.
- Han er vel den største festningsbygger vi har, forteller Imsen.
Innledet unionstiden
Håkon Magnusson hadde to døtre, og forandret tronfølgeloven til fordel for en eventuell dattersønn. Da eldstedatteren Ingebjørg var ett år ble hun forlovet med den 20 år gammel svensk hertug; Erik, som var broren til svenskekongen. Målet var å knytte nærmere bånd til Sverige mot Danmark. Men så la Erik seg ut med broren sin, og svenskekongen og danskekongen ble kompiser. Etter årevis med feider, giftet Ingeborg og Erik seg i 1312. De fikk en sønn.
I 1317 gikk den svenske og danske kongen sammen om å knekke adelsveldet. Hertug Erik ble kastet i fengsel og døde der året etterpå. Det utløste et stormannsopprør som feiet svenskekongen av tronen, og den ble stående tom.
Men i 1319 døde Håkon 5 Magnusson, og takket være hans egen tronfølgelov ble hans egen dattersønn Magnus Eriksson konge både i Norge og Sverige, og dermed ble unionstiden innledet.
Innslaget ble laget av Ragnhild Sleire-Øyen, og sendt i Norgesglasset 18.07.05.
Se også: Norges kongerekke
Norgesglasset NRK P1