Sykling har aldri vært en besettelse for meg, slik det er for forfatteren Håvard Syvertsen. Riktignok sykler også jeg rundt på en gammel racersykkel, men jeg har aldri vært medlem i noen sykkelklubb, slik han har, og jeg har heller aldri hatt noe som helst utbytte av å se på sykkel på fjernsyn.
Hvorfor er jeg da blitt så opptatt av denne boken?
Hva vi snakker om når vi snakker om kjærlighet
Da japanske Haruki Murakami gav ut sin bok «Det jeg snakker om når jeg snakker om løping», var tittelen selvsagt et nikk til hans store forbilde Raymond Carver, som i 1981 gav ut «What we talk about when we talk about love».
Felles for begge disse bøkene er at de egentlig snakker om noe annet.
I denne lille boken til Håvard Syvertsen handler det om å finne måter å leve med seg selv på.
Kjederøykende i brun blazer
Eller nei, det handler om å arve en interesse av sin far. Det handler om å leve i et Norge som stengte klokken fem, og det eneste vannhullet i mils omkrets var en kiosk med en mann inni, som kjederøykte og gikk i blazer. Eller: «Norge» blir ikke presist nok. Håvard Syvertsen vokste opp i Kongsberg. Faren jobbet på våpenfabrikken. I denne småbyen, i denne arbeidervirkeligheten, lyser racersyklene i farens blader med navn som Gitane og Bianchi, som skinnende diamanter.
Sykling i oppoverbakke
Nå kunne jeg konkludert med at denne boken handler om alt annet enn sykling. Men det stemmer jo ikke. Her er det jo også bakke opp og bakke ned. Landeveien til Nesodden og fergen tilbake igjen. Fra Kongsberg til Hokksund. Og, etter at forfatteren har blitt voksen og åndsarbeider, handler det om sykling i hovedstaden. Gleden ved å sykle oppover i Oslo!
Bare et sted føler jeg han ramler litterært over ende, og det er når han langer ut mot syklister med dyre pulsklokker og dyre sykler som skal sykle Birken. Det kommer neppe som noen overraskelse at jeg ikke identifiserer meg med den gruppa, skriver Syvertsen. Nei, det gjør det ikke, men det er også å distansere seg unødig til noen som kan ha startet opp med å drømme seg bort i sykkelblader i en norsk småby akkurat som han selv.
Passer for deg som
- Trenger et rom for deg selv hvor det er mulig å koble av fra alt ståket.
