Grufulle grøss i mørket

Grøsserne er laget eksklusivt for nett og kan lastes ned:
Last ned podkast: Grøssere

Legg til i iTunes: Grøssere for Itunes

Du kan også få dem på Youtube: Grøssere 4

Lytterne er invitert til avspilling på Litteraturhuset i Oslo. De seks grøsserne blir spilt, og publikum får utdelt hver sin sovemaske. Det står stoler langs veggene, og det er puter på golvet, slik at folk kan sitte eller ligge mens de lytter. Noen av forfatterne vil være til stede, og fortelle om hvordan de har jobbet med hørespillet.

Spøkelseshistorier
Dette er den fjerde gangen NRK Radioteatret inviterer lytterne til å skrive små grøsserhørespill. Det har vært stor interesse for konkurransen, og i år fikk NRK Radioteatret inn 37 bidrag. Seks vinnerbidrag ble valgt ut av en jury.

– De er ulike alle sammen, og ble valgt ut rett og slett fordi de er best skrevet, forteller instruktør og produsent Else Barratt-Due.

Hørespillene er spøkelseshistorier eller thrillere.
– Noen blir utsatt for noe som i en thriller, men med inntreden av spøkelser og uforklarlige ting, forklarer regissøren.

Samtale på benk
En uskyldig samtale mellom en ung mann og en eldre dame på en benk i en park satte tankene i sving hos Birgitte Garthus. Resultatet ble hørespillet Helstekt gris, en av de seks vinnerbidragene.

– Samtalen på benken utviklet seg til noe skummelt og overraskende i hodet mitt. Jeg ville bruke en liten badeby som miljø, og vise at tilsynelatende idyll kan skjule sannheter, forteller Garthus.

Hun er en av forfatterne som vil være til stede under arrangementet på Litteraturhuset, og snakke om grøsseren.

To eldre kvinner sitter i parken og nyter det gode været. Plutselig ser de en ung mann som skifter klær og kaster de gamle. De får ham bort til seg på benken. Han har en pose med noe i. Hva kan det være? Søstrene blir nysgjerrige og sørger for å få han med seg hjem.

– Idéene kommer underveis, blant annet denne slutten. Når jeg skriver tegner jeg «skjelettet» først med viktige stikkord, og så fyller jeg på med «innmaten» etter hvert, sier grøsserforfatteren.

Det er ikke første gang Garthus har suksess med bidraget hun sender til NRK Radioteatret Hun vant også i fjor, og episoden hennes Barnehagen ble nominert i Prix Europa.

Sjelden sjanger
Da vinnerne var kåret ble stykkene profesjonelt produsert, med NRKs egne lyddesignere bak spakene, og noen av Radioteatrets beste skuespillere i studio.

– Jeg legger vekt på å bruke gode skuespillere som mestrer sjangeren. Skuespillerne synes dette er gøy å gjøre. De spiller sjelden denne typen sjanger, og her får de ta det helt ut, sier Barratt-Due.

Vil nå de unge
– Målet er å nå lyttere på nett, de som ikke hører radio, men som allikevel synes lyddrama er fint å høre på, og som kanskje ikke har hørt det før, men kan oppdage det. Ofte er dette yngre lyttere, og vi ønsker spesielt å nå nettopp dem, sier hun.

Yngst blant vinnerne er tjue år gamle Daniel Gunstveit som har skrevet Til sjøs. Episoden handler om Kathrine som er på besøk i London med kjæresten sin, den tidligere sjømannen Terje. Kathrine er oppover ørene forelsket, men blir innimellom litt skremt av Terjes humor. En dag finner hun tang på rommet og Terje oppfører seg underlig.

– Idéen til hørespillet kom i forbindelse med at jeg bodde i London da jeg skrev det, og hadde besøkt nettopp Sjømannskirken noen uker tidligere, sier Gunstveit.

Han studerte kreativ skriving ved Kingston University i fjor, og stykket ble til mellom de avsluttende eksamenene i vår.

– Vi hatt litt om drama og noen grøsserfortellinger på skolen, og ble stadig oppfordret til å vri virkelige opplevelser og steder til en historie som kan bli interessant for en leser. I mitt hørespill var det selvfølgelig stedet som var sentralt, selv om Sjømannskirken ikke er så veldig uhyggelig i virkeligheten, forteller Gunstveit.

Fant historien på hotell
Marte Qvenild fikk inspirasjon til The English Lady på hotell.

– Jeg jobber som forsker på Norsk institutt for naturforskning, og fikk ideen til hørespillet under en jobbtur til Dalen i Telemark. Der overnattet vi på det gamle ærverdige Dalen hotell, og ble fortalt historien til husspøkelset som går igjen der – The English Lady.

Hun forteller at en kollega av henne overnattet på rom 17 hvor den engelske gjesten skal ha utført barnedrap og begått selvmord.

– Men i motsetning til det som skjer i grøsseren sov kollegaen godt hele natten igjennom, sier hun.

Inspirasjon i badekaret
Mens Qvenild fikk inspirasjon på hotell, hadde Carl André Christensen idédugnad i badekaret.

– Det er et utmerket arnested for gode ideer, slår han fast. Idédugnaden resulterte i grøsseren Byråkraten. Stykket handler om Roy som er på Nav for å be om mer penger, og ber saksbehandler Vibeke bende på reglene slik at han kan få et større beløp. Da hun vil vite hvordan dette kan gavne henne, foreslår han et stevnemøte.

– Jeg valgte denne settingen fordi den beskriver noe som kan være hverdagslig, men som får en litt mindre hverdagslig vending, forteller han.

Underveis i prosessen var han opptatt av å bygge opp et fokus, og én forventning hos lytteren for så å forhåpentligvis overraske dem med en uventet dreining.
Etter at Christensen hadde kommet på plottet, brukte han ikke lang tid på å skrive ned historien.

– Stykket ble til på relativt kort tid. Jeg visste om konkurransen i forkant, men hadde ikke fått skrevet ned noe da dagen for siste frist kom. Da var det bare å sette seg ned og skrive og sende det avgårde før midnatt. Det var en skriveprosess som skjedde der og da uten særlig tid til annet enn å skrive ned ideene fortløpende. Da skjer det mye spennende, sier han.

Lang tankeprosess
I hodet til Hermund Torkildsen var handlingen i grøsseren nøye gjennomtenkt før historien ble nedskrevet.

– Idéen bearbeides i hodet i dager eller uker før jeg løfter så mye som en blyant eller putter noen fingre på tastaturet. Har jeg en idé i hodet, så kan hele hverdagen min mentalt dreie seg om den. Den snus på hodet, vris og vendes på til jeg mener at jeg har funnet den versjonen som fungerer best og som jeg selv blir mest redd av, forklarer han.

Stykket han har skrevet Ikke stirr tilbake handler om en kvinne som våkner midt på natta av at en ukjent mann stirrer på henne. En dag bestemmer mannen hennes seg for å finne ut hva det er.

– Det er noe motbydelig og skremmende med tanken på å bli stirret på. Hvorfor? Hvem? Hva? Hvorfor har en fremmed pekt ut meg? Bakgrunnen for at stykket faktisk ble realisert er kanskje fordi at jeg selv grøsser av tanken, avslutter Torkildsen.

De siste vinneren er Marte Solbakken som har skrevet stykket Fjortende april.