Litt etter litt, gjennom mange milllioner år, ble laget av skjellsand så tykt og tungt at bitene på bunnen ble presset sammen til fast stein i stedet for løs sand. Og siden det gikk så lang tid kunne det bli tykke lag med stein, selv om de kanskje bare vokste med noen millimeter i året. Men det lå fortsatt på havbunnen.
Per Olav rapellerer ned i grotta. Foto: NRK
Norge lå på denne tida ved ekvator, og beveget seg langsomt nordover. Da det kolliderte med Grønland og Amerika ble kalksteinen på havbunnen presset og foldet under stort trykk. En kan nesten si at den både ble eltet og stekt. I tillegg ble den skjøvet opp så den kom høyere enn havet og ble til et fjell på land. Nå var det ikke lenger mulig å se at det hadde vært levende dyr. Men til stein å være var den fortsatt ganske myk.
Steinen lå lenge før det begynte å bli grotter. Det skjedde først etter den siste istida. For omtrent 10 000 år siden. Da isen hadde fosvunnet, begynte mose og gress å vokse, og når regnvannet rant gjennom det grønne tok det med seg litt CO2 og ble litt surt før det havnet i bekken og rant videre. Bekken rant over kalkfjellet, og piplet kanskje ned i en liten sprekk. Vannet begynte å tære på kalken så sprekken ble større og større. Og i dag er grotta akkurat så stor at Per Olav kan presse seg forbi de smaleste svingene.
Vannet graver og graver. Foto: NRK
Grottene Per Olav besøkte ligger i Tromsdal i Verdal. Men de aller fleste kalkgrottene i Norge ligger i Nordland og er mye større enn Verdalsgrottene. Det er fordi vannet har jobbet med dem lenger, de ble dannet før den siste istida. Den lengste grotta i Norge var lenge en som ligger i Fauske og er over 9 kilometer lang. Men i 2000 gikk en ny grotte forbi - Tjoarvekrajgge i Sørfold kommune. Den er nå målt til 18,5 km. Det finnes mellom 1.500 og 2.000 grotter i Norge – 95 % av dem ligger i Nordland.