Mitt andre Newtonprogram skulle handle om verdensrommet. Planeter og stjerner skulle krasje og eksplodere, og jeg skulle si noe vettugt for å introdusere temaet. Hva skulle jeg si?
Værkartet er egentlig bare en blå vegg!
Meteorologene som melder været på NRK, har et eget studio til det. Det studioet fungerer slik: Meteorologen står foran en blå vegg. Når bildet kommer på skjermen, har en datamaskin forandret det blå i bildet til et kart over Norge (med soler og skyer osv). Datamaskinen kan gjøre det blå om til hva som helst – f.eks et bilde av verdensrommet med planetene som går i bane rundt sola. Dette skulle vi utnytte i Newtonprogrammet.
Jeg ble utkledd som "grønn mann", med latterlige antenner, grønt hår og maling i fjeset. Allerede i sminken ante jeg uråd. Den "grønne mannen" liknet absolutt ikke på noe utenomjordisk vesen. Hele figuren var bare en grønn, dum Ole med antenner på hodet.
Bedre ble det ikke da jeg kom til studio. Værvarslingsstudio er ikke akkurat plassen man kan boltre seg på. For store bevegelser ville føre til at jeg gikk utenfor bildet. Det ble til at jeg måtte være grønn mann som stod helt i ro. Det eneste jeg kunne bevege var øynene. O’boy! Gjett om jeg ønsket meg til Mars?
Ville helst gjemme meg i grunnen...
Man er fortsatt litt nervøs på andre opptaksdag som programleder. Jeg får vel med hånda på hjertet si at jeg ikke helt fant tonen der inne i det trange varme studioet. Kameramann, lydmann og producer var nok heller ikke overbevist av forestillingen, men ville kanskje ikke kritisere den temmelig "grønne" programlederen alt for mye (takk skal dere ha - svikere).
Det ble til at jeg kvekket meg gjennom hele manus med intense øyne, svett panne, og et innstendig indre ønske om at hele NRK skulle rase sammen og begrave både meg og alle videobåndene med Mr. Grønn Mann.
Da redaksjonen skulle se programmet, ble alle sittende og skrape med tærne med senket blikk. Dessverre var det ikke tid til å gjøre opptaket om igjen. Programmet ble sendt!
I min siste sending som programleder for Newton, søndag 2.juni 2002, er Mr. Grønn Mann tilbake. Er jeg glad for det? Eeehh… nei…, men har dere lyst å se meg drite meg ut en siste gang i Newton, så er dette sjansen.
Når det er sagt, er "grønn mann" programmet det eneste det ikke har vært morsomt å lage i Newton. Jeg har ridd på griser, fløyet med helikopter, badet i kloakk og hoppet i fallskjerm. Ingen dager har vært like, og jeg er veldig takknemlig for å ha fått være med på jakten etter de spennende spørsmålene og svarene som finnes i vitenskapens verden.
Takk til alle dere som har vært med å lage Newton til et program vi kan være stolte av. Til alle som har sett på Newton på TV: Takk for nå! Kanskje sees vi igjen?
Husk: Det finnes massevis av ting du ikke engang vet at du lurer på!
Hilsen Grønne Ole