Aubergin, asparges, selleri, avocado, sikori og artiskokker. Dette er grønnsaker som er tilgjengelig for de fleste, men blir ikke så mye brukt fordi vi ikke har kunnskap om hvordan de skal tilberedes. De fleste er ikke så gode å spise råe, og kanskje ikke så spennende å bare koke.
Norgesglassets matekspert Tron Soot-Ryen har vært kjøkkenhjelp hos Inge Johnsen, som er kokk og gir tips om hvordan grønnsakene kan utnyttes på beste måte. I denne serien på 15 deler skal de lære oss hvordan vi tilbereder grønnsakene på beste måte.
Tron Soot-Ryen (tv) har vært kjøkkenhjelp hos Inge Johnsen. Foto: Per Kristian Johansen, NRK
Send oss dine oppskrifter
Har du en spennende grønnsaksoppskrift? Send din oppskrift her, eller send oss en mail til norgesglasset@nrk.no. Du kan også sende oppskrift i posten til Norgesglasset, NRK P1, 7005 Trondheim. Mer konvolutten "Grønnsaksoppskrifter".
Grønnsaksskolen del 1:
Purre
Purre. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker
Som mye annet godt, kommer purren fra Middelhavs-landene. Purren er en løkplante med mildere smak enn mye annen løk. Den er hardfør, og mye av purren vi spiser dyrker vi selv. Den har vært kjent i 5000 år, og det finnes tegninger av den i pyramidene i Egypt. Den ble spist av de gamle grekerne, og kom til Norge på slutten av 1600-tallet.
Les mer: Purre
Grønnsaksskolen del 2:
Asparges
Asparges.
Asparges er planten som hyller våren, og som i land som Tyskland, Frankrike og Belgia kan gi opphav til rene folkefester når den frekt titter opp av jorda. Asparges er vel den mest typiske vårgrønnsaken – og de siste åra har vi begynt å dyrke den i Norge også, selv om det meste vi spiser er import.
Les mer: Asparges
Grønnsaksskolen del 3:
Aubergine
Aubergine. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker
Den kom fra Nord-India og Burma, og er en urgammel kulturplante den også, og en viktig del av mange sørøstasiatiske retter. Aubergine kommer i mange ulike klær. I innvandrerbutikker kan du finne thaivarianten, små som egg og grønne. På engelsk heter aubergin også eggplant. Men den vanlige er større, og blåsvart i skallet.
Les mer: Aubergine
Grønnsaksskolen del 4:
Artiskokk
Artiskokk. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker
Vi skal til Middelhavet igjen, gjerne Nord-Afrika. Den ser ut som en blomsterknopp med sine lag på lag av grønt. Og artiskokken er faktisk det; en knopp av en tistel-plante der bladenes ytre deler ikke er spiselige. Det er kjernen i grønnsaken som er best. Den er til gjengjeld svært så sunn, og påstås å hjelpe mot høyt kolesterol og bedre leverfunksjonen.
Les mer: Artiskokk
Grønnsaksskolen del 5:
Squash
Squash. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker
I motsetning til sin nokså fjerne slektning agurken er squash en amerikaner. Som mange av våre grønnsaker kom den med Columbus tilbake fra Mellom-Amerika. Den er nærmere i slekt med gresskar og finnes i mange varianter. Vi ser oftest de grønne og de gule. De er voksevillige, men her nord må de i drivhus.
Les mer: Squash
Grønnsaksskolen del 6:
Stangselleri
Stangselleri. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker
Selleriplanten har vært dyrket for to ting; sine fine og velsmakende stilker og sin velsmakende rot. Nå er det ikke samme planten. Den som dyrker selleri må velge sort etter som man vil ha fine stilker eller fin og stor rot. Det var i Italia de foredlet stangselleri, eller stilkselleri som den også kalles.
Les mer: Stangselleri
Grønnsaksskolen del 7:
Sellerirot
Sellerirot. Foto: Per Kristian Johansen, NRK
Det var villmarken i Sør- og Mellom-Europa at menneskene oppdaget at rota til denne planten kunne spises. Mens en type blir dyrket for stilken, blir denne typen dyrket for rota. Sellerirot og knollselleri er to navn på samme planten.
Les mer: Selleri
Grønnsaksskolen del 8:
Sikori
Sikori. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker
Allerede på 1700-tallet oppdaget italienerne at rota til den ville sikoriplanten kunne ristes og brukes til kaffeerstatning. Og senere har man både i Frankrike og Belgia laget kafferstatning for salg av sikori.
Les mer: Sikori
Grønnsaksskolen del 9:
Spinat
Spinat. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker
En kampvillig tegneseriefigur gav spinaten et ansikt. Hver gang han skulle få krefter til slagsmål helte han i seg en boks spinat. Men nå får du bladene ferske og fine i poser. Du kan spise dem rå i salat, men best blir bladene med tilberedning.
Les mer: Spinat
Grønnsaksskolen del 10:
Sjampinjong
Sjampinjong. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker
Sopp er en merkelig plantevekst uten klorofyll. Det finnes tusenvis av sopper, og noen få av dem dyrkes og selges. Sjampinjongen er den vanligste. På 1960 og 1970-tallet var sjampinjong en dyr luksus, men så kom den billig på boks, og seinere fant vi ut at vi kunne dyrke den i store mengder. Nå er den billig, og har fått konkurranse av flere typer dyrket sopp. Og lager du mat av fersk sopp er det mye bedre enn de smakløse på boks.
Les mer: Sjampinjong
Grønnsaksskolen del 11:
Persillerot
Persillerot. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker
Kruspersillekvasten ble vår første rikskjendis på urtekrydderfronten. Nå snakker alle kule kokker om bladpersille, – den som ikke kruser. Men det finnes en tredje type som ikke er på TV. Det er den som dyrkes for rota; persillerota.
Les mer: Persillerot
Grønnsaksskolen del 12:
Rødbete
Rødbete. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker
De er runde eller avlange og vokser i jorda, men først og fremst er de røde, - veldig røde. De farger alt de tilbredes sammen med rødt. Beter har en lang historie, og ble i oldtiden dyrket av romere og grekere.
Les mer: Rødbete
Grønnsaksskolen del 13:
Fennikel
Fenikkel. Montasje: NRK
Som så ofte i planteverdenen er det flere ting som kalles det samme. Fennikelfrø er krydder som inngår i indisk mat, og har en umiskjennelig smak av anis, mens fennikelplanten gir blader som kan spises.
Les mer: Fennikel
Grønnsaksskolen del 14:
Avocado
Avocado. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker
Selv om det var spanjolene som fant avocadoen i Mellom-Amerika, så tok det lang tid før europeerne skjønte at denne pæreformede greia var noen vits. Avocado er nemlig hard og vond når den plukkes fra treet. Først når den ligger til ettermodning at den blir myk og god. Det var først på 1900-tallet at den spredte seg fra Mellom-Amerika til USA og så til Europa. Og med tex-mex og taco-bølgen til lille Norge helt i utkanten av verden.
Les mer: Avocado
Grønnsaksskolen del 15:
Sukkererter
Sukkererter. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker
For mange et barndomsminne, de søte grønne belgene man fikk på besøk på landet eller i kjøkkenhagen til mor og far. Søte med bitte små erter inni. Sprø og deilige sukkererter. Navnet på den på fransk forteller deg hva du skal gjøre med dem – mangetout – spis alt. Engelskmennene bruker også det navnet, og det står ofte på pakkene i butikken, mens amerikanerne kaller dem snow peas – snø erter.
Les mer: Sukkererter
Norgesglasset NRK P1