Elleve år
Edvard Grieg og Henrik Ibsen møtte hverandre første gang i 1865 i Roma. Elleve år etter, i 1876, tonesatte Grieg sin siste Ibsentekst , ”Sex Digte av Henrik Ibsen”.
Mest intens var samarbeidet midt på 1870-tallet med Peer Gynt, som ble komponert i 1874 og 1875.
Ibsen-Grieg-dialog i Logen 27.mai. Fra venstre: Torkil Baden, Erling Sandmo og Terje Holtet Larsen. Foto: NRK
Sprøyte full
Det første møtet i Roma var svært uhøytidelig. Grieg noterer 1.juledag 1865 i Roma at ”Ibsen var sprøyte full”.
Året etter er hans inntrykk av dikteren ikke noe særlig bedre. Grieg forteller om en ganske løssluppen epiode: ”Ibsen..får det innfall at der skal danses….meget besynderlig at en så stor mann kan være så taktløs og i en enkelt retning så innskrenket.”
Grieg som Orfeus
Men et par uker før hadde Ibsen skrevet et dikt til Grieg, og det vitner om at det snart skal skapes kunst og ikke bare fest. Grieg er den nye Orfeus, harpespilleren:
Til Edvard Grieg!
Orpheus slog med Toner rene/Sjæl i vilddyr, Ild av Stene.
Stene har vort Norden nok af;Vilddyr har det og en Flok af.
Spil saa Stenen spruder Gnister; Spil saa Dyrehammen brister!
Ibsen forventer av Grieg at han skal skape ild i den norske steinrøysa og sjel i nordmennene.
Datter
Griegs første svar på denne utfordringen kom et par år etterpå, hans første av i alt syv Ibsensanger. Det ble vuggesangen fra Ibsens skuespill ”Kongsemnerne”, ”Nu løftes laft og lofte”.
Tidspunktet er rett etter klaverkonsert og bryllup og fremfor alt rett etter at datteren Alexandra var født. Nå var det fryd og gammen for den 25 år gamle komponist, og det skinner gjennom i en lyrisk tonesetting.
Erik Werenskiolds Ibsen 1895
Død
De seks Ibsensangene, som avslutter samarbeidet mellom Grieg og Ibsen i 1876, er fra den helt motsatte siden av menneskelig tilværelse. Begge Edvards foreldre var nettopp døde. Den dramatiske balladen for klaver var komponert. Ektefellene var ikke på bølgelengde.
De seks Ibsendiktene er ”Spillemenn”, ”En svane”, ”Stamboksrim”, ”Med en vannlilje”, ”Borte”, og ”En fuglevise”.
Griegs biograf Finn Benestad beskriver omstendighetene slik: ”..dragning mot de skjebnetunge dikt der Ibsen gir korte stemningsbilder med et almenmenneskelig budskap…livets høst…En svane, som først i døden får toner til å lyde….bare gjennom kunsten overvinnes livets største trengsler.”
Mer enn suiter
Men midt i mellom den livsbejaende første vuggesangen og den avsluttende svanens død står ”Peer Gynt”. På Bergen bibliotek har de 150 innspillinger, vesentlig av de åtte mest populære satsene i de to suitene. Men det er mye, mye mer:
1 Prelude til 1. akt: I Bryllupsgården
2 Brudefølget drager forbi
3 Halling og Springdans
4 Prelude til 2. akt: Bruderovet - Ingrids Klage
5 Peer Gynt og Sæterjentene
6 Den grønklædde
7 I Dovregubbens Hall
8 Dans av Dovregubbens Datter
9 Peer Gynt forfulgt av Trollene og Scene med bøygen
10 Prelude til 3. akt
11 Solveigs Sang
12 Åses Død
13 Prelude til 4. akt: Morgenstemning
14 Tyven og mottageren
15 Arabisk Dans
16 Anitras dans
17 Peer Gynts Serenade
18 Solveigs Sang
19 Prelude til 5. akt: Peer Gynts hjemfart
20 Solveigs Sang (Uakompagnert)
21 Nattscene
22 Kor
23 Solveigs Vuggesang
Musikalsk drama
”Peer Gynt” utkom i 1867 i bokform. Men først syv år etterpå ber Ibsen Grieg om å ”komponere den dertil fornødne musik” siden forfatteren ville sette det opp som ”et musikalsk drama”. To år etterpå, i 1876 var det premiere i Kristiania og deretter 36 bejublede forestillinger Men da holdt Grieg seg i Bergen.
Grieg var ikke ferdig med Peer Gynt-musikken. Den beskjeftiget ham gjennom nærmere tretti år. Helt fram til 1902 fortsatte han med revisjoner og utgaver for klaver.
Wagnersk
I ettertiden har det vært skiftende vurderinger av Griegs tonesetting av Ibsens drama. Da ”Norges Musikhistorie” ble utgitt i 1921, er det det wagnerske og bruken av ledemotiver, som særlig opptar forfatteren Erik Eggen:
”Litt wagnersk motiv-anvendelse finner man til dels. Særlig er ouvertyren med de skiftene temaer karakteristisk for Peer’s indholdsløse og upaalidelige person; og ”keisermotivet” vender virkningsfuldt tilbake i forvrængt form i bruderovet. Storm-motivet minder noget om ”Den flyvende hollænder”. Men altid finder han de mest uttryksfulde midler for sit formaal, og særmerker like overbevisende saavel underjordisk som arabisk musik, foruten den norske folketone.”
Sæverud
I 1948 satte teatersjef Hans Jacob Nilsen opp stykket på Det Norske Teatret på en ny måte. Sigmund Moren (i Norske Teatret 50 år, 1964) beskriver det slik:
”Peer Gynt” var etter hans meining eit realistisk skodespel, eit ”anti-romantisk” verk, og, og Edvard Griegs musikk sto i motstrid til innhaldet i diktarverket. Altså måtte det nye musikk til. …Harald Sæveruds musikk dominerte mykje mindre enn Edvard Griegs og var lojalt underordna skodespelet, sjølv om han hadde store eigenverdi.”
Uten musikk
Det Norske Teatret sto også for enda en nyopsetning noen år senere. I 1962 var Tormod Skagestad instruktør, og i følge Johs. Aanderaa ”kopierte han ingen av dei tidlegare framsyningane, verken den nasjonalromantiske eller anti-romantiske.
I staden satte han opp dramaet som mysteriespel. Problemet Grieg eller Sæverud løyste han like enkelt og riktig: ingen kunstmusikk i det heile.”
Robert Wilsons "Peer Gynt" 2005. Foto: Det Norske Teatret
Rocke-Pelle
I 2006 flytter festspilloppsetningen av ”Peer Gynt” handlingen inn i nye miljøer med en hardbarket blanding av Rocke-Pelle, flamencodansere, mafioso, West Side Story, frisinnet seksualitet, og med prestens tale som en krigenkes klagesang i tradisjonen fra Goya.
Den spanske regissøren Calixto Beito leser Ibsens tekst på nye måter og viser hvor tidløs den er. Beito vil med sin oppsetning ”avdekke menneskehetens historie”.
Fleip?
Griegs ”Morgenstemning” får en spennende anvendelse hos Beito. Musikken brukes under prestens/enkens tale og ved den bunadkledte turistguidens velkommen til Geiranger!
Noen oppfatter nok gjengivelsen gjennom en pinglete transistorradio som en fleip og den endelige avskjed med bunadromantikken.
Ekko
Selv synes jeg det er mer enn parodi og at ”Morgenstemning” fikk en mer tvetydig virkning, som et ekko av Griegs styrke og med en eiendommelig teatral effekt.
Oså ”Åses død” kan man forestille seg benyttet i denne radikale tolkningen, selv om det ikke skjedde.
Kontrast
Ved premieren i 1876 var Griegs neddempede sørgemusikk en kontrast til Peers opphisselse ved morens triumferende himmelfart.
Spørsmålet er: hvor tidløs er Grieg? Binder hans musikk teksten og hindrer den i å forløses på nytt?
Motstemme
Kanskje det er noe i det Eyvind Solås sier (Ensom vandrer,1993):
"Kan det være mulig å vurdere Griegs musikk som et kontrapunkt eller en motstemme til handlingsgangen - stemningsfulle toneblaff i et intenst vekselspill med Ibsens tekst."
Isklump
Grieg sa en gang om sin litterære partner: ”Stakkars store Ibsen! Han er ikke lykkelig, for det var som en isklump i ham som aldri fikk smelte. Men under denne isklump lå varm menneskekjærlighet.”
Også Griegs musikk har ”varm menneskekjærlighet”. Beito gir den en ny sjanse. Kanskje den har varme nok også til oss?
Festspill-dialogene foregår i Logen og blir sendt i P2 i juni-juli. Foto: NRK
Festspill-dialogene foregår i Logen og blir sendt i P2 i juni-juli. Foto: NRK