Dramatisk kjærlighet blir stor litteratur

""Så du er forlovet." Jeg snudde meg mot ham igjen, og han glodde anklagende på meg. "Og det har du holdt hemmelig for meg!" Det eneste jeg kom på, var gateselgeren som hadde prøvd å få et kyss av meg i bytte mot litt ekstra smult. Kunne jeg ha blitt forlovet med ham uten å være klar over det?" (s 73)

Dette er stemmen til 14 år gamle Kamila, som blir giftet bort til sin svoger mot sin vilje. Hun er hovedpersonen i libanesiske Hanan a-Shaykhs nye roman "Gresshoppen og fuglen". Kamila er forfatterens mor. Boken er blitt en modig fortelling som glir rett inn i denne vinterens store litterære diskusjon: Er det mulig å opprettholde et skille mellom fiksjon og fakta innenfor romanens rammer?

Ingen nåtid uten fortid

Hanan al-Shaykh er en velrenommert libanesisk journalist og forfatter, bosatt i London. Bøkene hennes er oversatt til mange språk, også norsk. I romaner og noveller bruker hun av sin egen historie, og skaper med humor og snert levende portretter av Midtøstens kvinner.

For ti år siden ble hun konfrontert av sin mor: "Hvorfor skriver du ikke livshistorien min?" I mange år hadde moren gledet seg over datterens suksess, og fått gjenfortalt historiene; selv var hun analfabet og kunne ikke lese datterens bøker.

"Gresshoppen og fuglen" er morens historie. I en prolog forteller al-Shaykh om bokens tilblivelse, og om hvorfor det tok så lang tid før hun var villig til å ta morens liv inn over seg. Hun setter rammen for fortellingen. Så gir hun ordet til moren selv. Det er hennes historie.

Nakent og oppriktig

Kamila er den livlige jentungen som blir giftet bort til sin middelaldrende svoger som 14-åring, som føder sitt første barn som 15-åring, og som etter ti år forlater mann og to små døtre for å gifte seg med sin jevnaldrende elsker.

Dette er en jente med stor appetitt på livet, på film, musikk, på lek og moro, men som holdes i tømme av en streng og overvåkende familie. Hørt det før? Ja, Kamilas skjebne er delt av mange opp gjennom historien. Men nei, dette er ikke blitt en melodramatisk underholdningsroman om arabiske kvinners kummerlige kår. Det er blitt en direkte og avslørende beskrivelse av et levende menneske, som nettopp trer så levende frem fordi forfatteren - datteren - lar moren bruke sitt eget språk og sine bilder for å fortelle sin historie.

Hun legger vekt på det hun kjenner til: følelsene, kjærligheten, drømmene, overlevelseskraften, og stiller seg selv i et heller dårlig lys når det kommer til orden, arbeidsmoral og pliktfølelse.

"Gresshoppen og fuglen" blir en roman som holder fast én side av livet, en ektefølt livshistorie, og som ikke pretenderer å dykke dypt ned i historie, politikk eller eksistensiell filosofi. Historien, som jo fortelles av en analfabet, blir likevel eksistensiell gjennom beskrivelsene av hverdagslige hendelser og de faktiske hindringene en handlekraftig arabisk ungjente møtte mot midten av forrige århundre. Jeg får asossiasjoner til Anne Franks dagbok; også her møter vi en helt ung jente med ben i nesen og store drømmer om oppmerksomhet.

Samtidig settes morens livsvalg i perspektiv. Hanan er datteren som ble forlatt, som vokste opp uten mor i en kultur der skilsmisse var en skandale. Vil hun åpne opp for morens ønske om tilgivelse? Vil hun gi etter for dette forsøket på å forføre?

Hanan al-Shaykh åpner opp, og resultatet er blitt en redelig - og nydelig - bok.

Voldsomme følelser

For en norsk leser kan de voldsomme følelsene som utbasuneres virke fremmed. Den altoppslukende kjærlighetshistorien følges av brokker av arabisk poesi, også den høytravende og romantisk.

Kanskje lar Bente Klinge litt for mange klisjéer av typen "som perler på en snor" eller "som i en skrustikke" slippe gjennom på norsk. Forøvrig er tonen frisk og ikke så rent lite frekk.