Hopp til innhold

Gravde i familiehistorien – fant ut at farmoren var prostituert

Filmskaper Nina Grünfeld har brukt mange år på å finne ut hvem farmoren Frida var. Oppdagelsen sjokkerte: – Min farmor var prostituert, forteller hun.

Berthold og Nina Grunfeld

Nina Grünfeld har funnet ut hvem farmoren var – og hvorfor faren Berthold Grünfeld ikke fikk vokse opp med moren sin.

Foto: Nina Grunfeld

– Jeg har alltid lurt på hvem farmoren min var, forteller Nina Grünfeld.

Hun har gitt ut bok om farmoren og boken er nå solgt til flere land. Sveriges største forlagshus, Bonnier, har gitt en høy sum for rettighetene.

Prisen er hemmelig. Flere filmprodusenter vil gjerne lage film av boken.

Hun har trålet arkiver for å finne ut hvordan farmoren levde. Født i 1908 i en liten jødisk landsby i det som senere ble Tsjekkoslovakia. I 1931 fødte hun en sønn, Berthold Grünfeld, Ninas far. Men han vokste aldri opp med moren sin.

Fødselsattesten til Berthold Grunfeld

Denne fødselsattesten viser at Berthold Grünfeld ble født utenfor ekteskap.

Foto: Nina Grunfeld

Prostituerte seg

Faren hennes ble sendt på barnehjem og senere til en fosterfamilie. Høsten 1939 ble han sendt til Norge fordi han var jødisk og i fare i Tsjekkoslovakia da krigen kom.
I Norge ble Berthold Grünfeld en anerkjent psykiater. Sannheten Nina Grünfeld fant om farmoren var trist.

Frida ble prostituert. Farmoren min kom fra en jødisk minoritet. Familien var fattig, forteller hun.

Farmoren ble gravid i 1931 og fødte sønnen Berthold i 1932. Hun satte ham bort.

Farmor i politiets arkiv


Hun fant spor etter farmoren i politiets arkiv. Politiet ville gjerne ha kontroll på prostituerte fordi de utgjorde en smitterisiko når det gjaldt veneriske sykdommer.

Det meste hun finner om farmoren er problematisk. Hun levde et utfordrende og tøft liv.

Mye tyder på at hun gjorde ting som gikk på familiens ære løs. Hun ble trolig utstøtt av familien og landsbyen. Sannsynligheten for at det var derfor hun ble prostituert er stor, forklarer hun.

Nina Grunfeld i arkivet i Bratislava

Nina Grünfeld fikk god hjelp av Zuzana Bodnarova da hun søkte i statsarkivet i Bratislava etter spor etter farmoren sin.

Foto: Nina Grunfeld

Ville ha barnet tilbake

Faren hennes, Berthold Grünfeld, levde ikke lenge nok til å få vite at moren hans forsøkte å få ham tilbake. Barnebarnet har funnet ut at farmoren kom tilbake til hjemstedet i 1939 for å kreve omsorgsretten for gutten sin. Men den kampen tapte hun fordi hun livnærte seg som prostituert.

– Jeg har klart å følge henne gjennom hele krigen, forteller hun. Det siste stoppestedet i Fridas liv var konsentrasjonsleiren Auschwitz.

Nina Grünfeld forteller at det hun fant ut var ganske brutalt. Flere ganger underveis lurte hun på om det var riktig å fortelle denne historien av hensyn til farmoren. Hun fant aldri noe bilde av farmoren, men hun greide å nøste opp livshistorien hennes.

– Jeg har mange ganger lurt på om jeg skulle beskytte henne. Om det er uetisk å fortelle om livet hennes. Men jeg tenkte at det må bli alt eller intet, sier Nina Grünfeld. Hun tror farmoren ville støttet henne.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober