Hopp til innhold

Danskene først ute med nytt digitalt musikkbibliotek

Gratis musikklån fra biblioteket på nett vil sette en strek over piratnedlasting for godt, spår Flemming Munch ved Statsbiblioteket i Danmark. 1. juli får danskene fri tilgang til musikk og lydbøker via nettet.

Musikk
Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Statsbiblioteket i Danmark tilbyr snart løsningen som kan gjøre lyttere og biblioteker i Norge grønne av misunnelse – en gratis lånetjeneste for musikk og lydbøker via nettet. DR skriver i dag at den nye musikktjenesten vil redusere omfanget av piratnedlastninger.

Våre danske naboer får låne 4 millioner sanger og lydbøker på nettet.

LES OGSÅ: Slår ut ulovlig nedlasting

LES OGSÅ: Eie eller leie?

Biblioteket har klart det

1. juli lanserer det danske Statsbiblioteket Digi-bib.dk . Tjenesten kan sammenlignes med kommersielle tjenester som Spotify og Wimp, men skal inneholde mye mer. Den avløser Netmusik.dk som allerede har eksistert en stund i Danmark.

– Vi slår sammen og utvider tjenesten med lydbøker og formidling om musikken, dessuten blir tjenesten supplert med musikk tilgjengelig som lydstrøm (streaming). Alt blir gratis for brukerne, som kun trenger lånekort ved sitt bibliotek, sier Flemming Munch, områdedirektør ved Statsbiblioteket til NRK.no.

Nordmenn må vente

I Norge eksisterer det ingen konkrete planer for lansering av noen gratis musikk- og lydboktjeneste på nettet fra bibliotekene med det første, til tross for at tanken ikke er fremmed.

– Jeg ville ropt Halleluja! hvis vi hadde fått til det samme. Dette er noe musikkutlånere i Norge ønsker å få til. Det ville vært fantastisk, sier Ann Kunish.

Ann Kunish, leder for musikkavdelingen ved Det deichmanske bibliotek har selv arbeidet lenge for å få på plass en gratis låneordning for musikk på nett i Norge. Prøveprosjektet Låtlån i 2004 var en suksess, men det ble umulig å sette tjenesten ut i praksis.

– Det ble et prisspørsmål. Bransjeorganisasjonene TONO og FONO var ikke uvillige, men vi klarte ikke å finne et prisnivå som de kommunale bibliotekene leve med, sier Ann Kunish.

– Kulturrådet og Nasjonalbiblioteket må betale

Nå er det Biblioteksentralen som jobber med en ordning som skal sikre folks digital tilgang til musikk, e-bøker, musikk og lydbøker. Kjartan Vevle, bibliotekfaglig direktør i Biblioteksentralen, bekrefter at det er kostnadene som er problemet.

– Vi kommer til å være klare så fort den første e-boka kommer på norsk. Den tekniske løsningen har vi, men vi venter på å finne en betalingsordning som bibliotekene har råd til. På musikksiden derimot, venter vi på at Kulturrådet og Nasjonalbiblioteket skal justere innkjøpsrodningen for norsk musikk, sier Kjartan Vevle.

Til forskjell fra bøker og lydbøker, er det knyttet vederlag til bruk av musikk og film, og dette blir det bibliotekene som må betale. Slik er det også i Danmark, men der har Statsbiblioteket fått musikkbransjen på gli.

0,004 øre for en låt

- I forhandlinger med musikkprodusenter og rettighetshavere, har vi fått prisen ned med 30% i løpet av et år, og jeg tror det blir lønnsomt både for dem og for folk flest. Det de taper på lavere pris, vinner de ved at volumet vokser, sier Flemming Munch.

0,004 øre er prisen de danske bibliotekene vil måtte betale i vederlag hver gang en musikkfil blir spilt.

Så fornøyde er det danske Statsbiblioteket at de nå forsøker å få til et samarbeid med nasjonalbibliotekene i Norge og Sverige.

– Det ville vært flott å utvide tilbudet enda mer til å gjelde alle våre tre naboland, sier Flemming Munch til NRK.no

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober