NRK Meny
Normal

Gran Torino

I denne filmen kan du oppleve "Clinter'n" av godt, gammelt merke. Han redder en ellers tradisjonell og middelmådig film.

Clint Eastwood i "Gran Torino".
Foto: Anthony Michael Rivetti / Anthony Michael Rivetti

Tenk deg en 78 årig actionhelt som du TROR på. Eastwood, som også er filmes regissør, snerrer ut dialogene som en sinna ulv, og har et nærvær i filmen som det gløder av.

Enkemann og grinebiter

"Gran Torino" tar opp temaer Eastwood er opptatt av i flere filmer: Voldens vesen, hevn , tap, familie, tro og uforutsette menneskelige forbindelser. "Clinter'n" spiller hovedrollen i filmen; En gretten gammel gubbe som sitter på verandaen med sin gamle hund, drikker øl og freser over utlendingene som har overtatt nabolaget. Han hater alt og alle, inkludert sin egen familie. Mest av alt hater han naboene; de skjevøyde gulingene fra Sørøst-Asia som var USA`s allierte under Vietnam krigen. Eastwood slynger ut fornærmelser på et fargerikt språk – munnen er en strek av mistro og avsky. Han er nylig enkemann og veteran fra Korea krigen. Det eneste han setter pris på i livet er bikkja og en blankpusset veteranbil – en Gran Torino.

Naboenes helt

Tross alt sitt hat blir Eastwoods rollefigur kjent med to av ungdommene i nabohuset. Nølende og strittende blir han trukket inn i livene til ungdommene, som stadig blir presset av kriminelle og bevæpnete gjenger. Han blir en slags mentor og forsvarer. Eastwood valser opp i beste "Clinter`n stil", og blir til sin skrekk og avsky nabolagets helt. Han er like macho og sinna som før, men tar et oppgjør med gamle fordommer og finner en hensikt og et nytt felleskap med sine asiatiske naboer.

Vittig og svulstig

Uten Clint Eastwood ville filmen falle sammen med et tynt pip. Han spiller opp til eget ikonisk image – i Gran Torino er han hevneren som søker rettferdighet og tar loven i egne hender. I denne filmen er det likevel mer menneskelighet, dybde og moral enn i Western og Dirty Harry filmene, f. eks.

Hør Nitimens filmanmelder om "Gran Torino" her!

En merkelig film som spriker i alle retninger. Til tider er den humoristisk og vittig, men den er samtidig et svulstig drama. "Gran Torino" blir likevel aldri selvparodisk eller sentimental.
Terningkast 4.