Hopp til innhold

– Kunstnerne vil gjerne spikke og tegne igjen

Grafikk, eller trykt kunst, selger som aldri før. Det er både kunststudenter, kunstnere og selgere enige om. – Det er fint å bruke hendene, og den digitale kunsten har mistet nyhetens interesse, tror lærere, studenter og kunstnere.

Lucia Cristeena Aragón

Norge harde beste verkstedene, mener Lucia Cristerna Aragón fra Mexico. Hun tar en mastergrad i grafikk og tegning på Kunsthøgskolen i Oslo.

Det er åpen dag på Kunsthøgskolen i Oslo, og på verkstedene for grafikk og tegning er det yrende liv.

– Alle har liksom vokst opp med en Mac på magen, nå vil de gjerne spikke litt og tegne litt, sier Bror Mikkelborg, verksmester og høgskolelektor på avdeling for grafikk og tegning på Kunsthøgskolen i Oslo.

Han tror at de digitale teknikkene har tapt nyhetens interesse.

Bror Mikkelborg

BROR MIKKELBORG er verksmester og høgskolelektor på linjen for grafikk og tegning. Victor Johanströmmer er student.

Foto: Tone Staude / NRK

– Vi har spennende studenter, sier Jan Skomakerstuen, mester på verkstedet for silketrykk. Blant dem er meksikanske Lucia Cristerna Aragón og svenske Victor Johanströmmer.

– Det som er så herlig er man kan lage ny kunst med gamle tradisjoner, sier svenske Viktor Johanströmmer, han blander foto med andre teknikker.

Aragón, som var i Norge første gang som utviklingsstudent, søkte seg til Kunsthøgskolen i Oslo fordi hun mente at dette lærestedet har verdens beste verksteder.

Grafikk til folket

Det er dyrt å kjøpe kunst, men grafikken har alltid vært innen økonomisk rekkevidde for folk flest. På en utstilling i Tromsø slo tre kunstnere seg sammen om å stille ut grafikk. Kurt Edvin Blix Hansen er maler og grafiker, og han har notert seg at interessen for grafikk er på opptur.

Kurt Edvin Blix Hansen

MALER OG GRAFIKER: Kurt Edvin Blix Hansen

Foto: Privat

– Mange kunststudenter har vært innom for å forhøre seg litt nærmere om teknikkene og håndverket, sier han.

Kollega Are Andreassen viser fram en minipresse som kunstnerne har med seg til utstillingslokalet. Her kan publikum få prøve selv. Det er en dialog mellom kunstnerne og publikum.

– Det er fryktelig artig. Det er en måte å samle historier på, og trykke dem, sier han.

Takket være Munch

Gerd Woll og Hans Richard Elgheim studerer et falsk "Angst"-bilde

Hans Richard Elgheim og Munch-ekspert Gerd Woll ser på et av Edvard Munchs grafiske trykk.

Foto: NRK

–Grafikken har alltid hatt høy status her i Norge, takket være kunsten til Edvard Munch. Munchmuseet har alltid stilt ut grafikken hans på lik linje med maleriene, sier Mikkelborg.

Og hos Grev Wedel Auksjoner i Oslo er den årlige Munch-auksjonen godt i gang. Den er en førjulstradisjon.

– Vi har Munch-grafikk i alle prisklasser for å fjerne myten om at all Munchs grafikk er helt uoppnåelig i pris. Så trykk fra 10-20.000 kroner og oppover, har vi med på auksjonen. Det dyreste danne gangen ble «Brosjen», som gikk for 2, 4 millioner kroner, sier auksjonarius Hans Richard Elgheim

Prisrekord for trykk

– Salget av Munchs grafikk har hatt et kraftig oppsving de siste årene. Det samme gjelder tresnittene av den nordnorske kunstneren John Savio.

Og Per Kleivas ikoniske «Amerikanske sommerfugler. Blad fra imperialismens dagbok» satte nylig prisrekord for salg av grafiske trykk. Det ble nettopp solgt for 130 000 kroner.

"Imperialismens dagbok"

Det grafiske «Blad fra imperialismens dagbok» av Per Kleiva

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober