Newton og eplet
Vi mennesker er så vant til tyngdekraften at de fleste av oss ikke tenker over den i det hele tatt. Det gjorde derimot en fyr som het Isaac Newton som levde på 1600-tallet. I følge historien satt altså denne Newton og sløvet i skyggen under et tre, da et eple ramlet ned og traff ham midt i planeten. Om det var slaget som gjorde susen, eller noe annet er man ikke helt sikker på, men fra det øyeblikket skal Newton ha skjønt en hel del om tyngdekraften som ingen andre hadde fått med seg på den tiden. Denne historien er nok som historier flest: mest ljug, for Newton må nok ha grublet og regnet mye før han ble helt sikker. Likevel er eplet et ganske så glupt utgangspunkt for å forstå det der med krefter.
Mens Newton lå der under treet skjønte han at tyngdekraften drar og trekker i eplene på treet hele tiden. Men så lenge det er en akkurat like stor kraft i stilken til eplet som drar det oppover igjen, så vil det holde seg på plass der det er. Men i det øyeblikket treet slipper taket i eplet virket bare nedoverkraften, altså tyngdekraften, og dermed bærer det rett i bakken. Eller i huet til Newton da selvfølgelig!
De store er sterkest!
Månen driver og trekker på vannet vårt!
Gravitasjonen funker altså slik at alle ting prøver og trekke de andre tingene til seg. Men resultatet av all denne tiltrekkingen varierer temmelig mye. Dette er nemlig akkurat som tautrekkingskonkurransen på sist slektsstevne, det er alltid feite onkel Gunnar som ender på rumpa med hele det andre laget over seg. De sakene som har stor masse, altså veier mye, har nemlig mye større innvirkning enn de små. Det er derfor eplet detter ned på jorda, og ikke omvendt. Og selv om du faktisk har en tiltrekningskraft på blyanter og viskelær og de andre i klassen så er det ikke nok til at du klarer å trekke dem til deg. Er du derimot så stor som månen blir saken en helt annen. Månen trekker så hardt på jorden at alt vannet på planeten driver og flytter på seg.
Månen og jorda
Det er dette som kalles flo og fjære. Når månen sirkler rundt jorden drar den med seg en bølge av vann, slik at det alltid er mer vann på den siden av jorda som vender mot månen. Her er det altså flo. Men fordi vannet ligger som en slags dråpe rundt kloden er det også flo på den andre siden av jorda. Og når du ser hvor mye månens gravitasjon påvirker jorda, så kan du tenke deg hvor mye jorda trekker på månen! Det er jordas gravitasjon som holder månen på plass i bane.