Ikke ei sky på himmelen, rett og slett sommertemeratur denne aprildagen. Jentene har allerede kommet til Fana Golfklubb.
Jeg er litt spent. Kommer jeg i det hele tatt til å få den lille ballen avgårde?
Ung, gammel og totalt fersk
- Edel, sier den eldste da hun tar meg i hånda. Over 80 år, og med mer enn 30 års erfaring. Hun er her hver dag, og jeg undrer på hva det er med dette spillet...
De to yngste er i fremdeles i tenårene.
Mens resten av gjengen varmer opp med å slå baller (som flyter) uti vannet, bestemmer jeg meg for å finne en instruktør.
Sånn blir du hekta...
Raymond Rees er engelskmann, men hyggelig likevel...
- Det første du lærer er grepet. Deretter må du ha venstrearmen rett, og høyre bøyd idet du svinger opp.
Jammen vanskeligere enn jeg hadde trodd.
Hullet er over 200 meter fra meg, jeg kan ikke engang se det. Det får stå til...
Første grasstuste spretter frekk og frimodig. Jeg kjenner jeg blir irritert, og tar sats på nytt.
Sjvong! Den lille hvite suser avsted på andre forsøk, og jeg jubler høyt! Jeg er verdensmester! Best! Super! For et slag!
Jeg skjønner hvorfor de blir hekta, og er overivrig etter å treffe de andre damene.
Golfgliset
Noen caddy har jeg ikke med meg, men får låne den artige lille golfbilen. Humper rundt i solskinnet, og legger store gressplener og små koller bak meg.
Jeg møter dem ved hull 15.
Mottakelsen av nybegynneren er upåklagelig, og første kvinne slår ut. Over vannet, og nesten inne på "greenen". Altså feltet rundt hullet.
Jeg får litt instrukser og lar det stå til...Wow! Ballen suser over plen og vann, og legger seg flott tilrette for neste slag!
På dette tidlepunktet er jeg høyt oppe. Veldig høyt oppe. Men det er vel for godt til å være sant at oppturen vil vare?
Jentegjengen mellom slagene...
Du får se Norge Rundt fredag 29.april kl 19.30...