Anmeldelse av Torkil Baden
Ide
Det er en god ide å bygge en konsert rundt en dikter som Goethe.
Flere konserter ved Oslo kammermusikkfestival har liknende temaer, og denne gang formidlet Wenche Foss på sin uforliknelige måte originaldiktene på norsk før vi hørte Schubert.
Randi Stene
Kokett
Operasangeren Randi Stene tok hele sin musikkdramatiske innlevelsesevne, og den er ikke liten, inn i formidlingen av fire sanger med sin praktfulle, litt kjølige stemme.
Et høydepunkt var den kokette samsangen med herrene i Det norske solistkor i en Ständchen, - riktig uimotstålig var det.
Romantikk
Hun ble tett fulgt av en glimrende finsk pianist, Paavali Jumppanen, et viktig navn fremover også innen samtidsmusikk med Boulez som spesiale.
Men her ble det romantikk for alle pengene, også i samspill med en tysk cellist. Alban Gerhardt har en usedvanlig rik og fyldig tone, og de presenterte en forrykende sonate av Mendelssohn . Også han er en del av et Goetheportrett siden disse to møttes i Weimar.
Grete Pedersen (Foto: CF Wesenberg)
Roma
Den tredje delen av Goetheportrettet var musikk som inspirerte dikteren. Ikke rart at Goethe likte seg i det Sixtinske kapell i Roma da han hørte Davidssalmer av Marcello og spansk renessansesang, av Morales.
Grete Pedersen ledet Det norske solistkor, og de tok denne meditative flyten og det nesten instrumentale, flerstemmige vevet på kornet.
Grünerløkka
Konsertlokalet var en litt uvanlig arena: Sofienberg kirke på Grünerløkka.
Men den er vakker og med god klang, og det er bra at festivalsjef Arve Tellefsen sprer sine godbiter.