Bedarbeidet av Helge Helgheim
Viktigere enn gull
Idretten må ha større perspektiver enn gull, sier Marit Breivik. Hun har på forskjellig vis vært sentral i norsk topphåndball gjennom tretti år. De elleve siste som trener for det norske kvinnelandslaget.
Merittene er først og fremst én VM-tittel og to EM-gull, det siste i Ungarn like før jul. Nylig ble landslagsjentene kåret til årets lag anno 2004, – og sjefen deres fikk ærestittelen ”årets trener”.
Alle har ansvar
Min filosofi går i korte trekk ut på at vegen til de gode resultatene skal bygges av jentene selv. Vi skal løfte i flokk – alle skal kunne høres. Vi må finne tonen og balansen i gruppen. Uten trivsel og samhold kommer vi ingen veg.
Ved å kjenne hverandre ut og inn kan vi løse oppgavene på beste vis. Og det har vi da delvis gjort, understreker landslagstrener Breivik som er gjest i Sølvsuper i P1 søndag morgen.
Liv etter håndballen
Gjennom alle sine ti år som landslagssjef har Marit Breivik lagt stor vekt på at landslagsspill ikke må legge for mange hindringer i vegen for den yrkesmessige framtid for spillerne. Hun har ivret for å muliggjøre en kombinasjon av idrett og studier, - et opplegg som har ført til gode resultater på alle plan.
– Det er viktig at jentene skaffer seg en stødig plattform til den dagen håndballspillet er over, poengterer Marit Breivik, som selv har en merittliste på 140 kamper i landslagstrøya.