NRK Meny
Normal

Gode drømmer

Da Dexter Gordon fikk tilbud om å spille i Lionel Hamptons orkester gikk guttedrømmen i oppfyllelse. Freud lærer oss at bekvemmelighetsdrømmene er de beste bevis på at alle drømmer handler om å oppfylle ønsker.

Men ikke alle ønsker er «lovlige».

Dexter Gordon, karismatisk tenorist
Foto: Wikipedia

HØR: Sigmund Freud og Dexter Gordon, del 3. 9. februar 2008.

Karisma

Folk som hørte syttenåringen Dexter Gordon spille sax ble imponerte. Han låt like fint som Lester Young, han improviserte lett o lekent – og så var han utrolig sjarmerende.

Selv kunne ikke Dexter bli fort nok ferdig med skolegangen. Han hadde det klart, det var bare en ting han ville: Han ville bli musiker. Jazzmusiker, selvfølgelig. En telefonsamtale var alt som skulle til for å starte karrieren hans. En formiddag ringte Marshall Royal, en av pasientene og vennene til Dexters far: - Om Dexter kunne pakke kofferten, ta med seg saxen og ta plass som andretenorist i Lionel Hamptons orkester, med assistanse av Marshall Royal?

- De tøyser med meg, var min første tanke, har Dexter fortalt senere. Men Marshall Royal var dønn seriøs. Og da Dexter traff bandlederen, selveste Lionel Hampton var det enkelt å velge. – Er du interessert i å spille i bandet mitt, spurte Hampton. – Jess, svarte Dexter før Hampton hadde fullført setninga.

Dexter Gordon og Junior Mance trio, Sveits 1970

NRK er ikke ansvarlig for innholdet på denne lenken.

Musikken

Drømmen var gått i oppfyllelse. Dexter ble musikant – og i denne utgaven av Studio Sokrates presenterer Knut Borge to tidlige Dexterinnspillinger:

1: Number Four (1955)

2: Ernies Tune (1961)