HØR:
Karisma
Folk som hørte syttenåringen Dexter Gordon spille sax ble imponerte. Han låt like fint som Lester Young, han improviserte lett o lekent – og så var han utrolig sjarmerende.
Selv kunne ikke Dexter bli fort nok ferdig med skolegangen. Han hadde det klart, det var bare en ting han ville: Han ville bli musiker. Jazzmusiker, selvfølgelig. En telefonsamtale var alt som skulle til for å starte karrieren hans. En formiddag ringte Marshall Royal, en av pasientene og vennene til Dexters far: - Om Dexter kunne pakke kofferten, ta med seg saxen og ta plass som andretenorist i Lionel Hamptons orkester, med assistanse av Marshall Royal?
- De tøyser med meg, var min første tanke, har Dexter fortalt senere. Men Marshall Royal var dønn seriøs. Og da Dexter traff bandlederen, selveste var det enkelt å velge. – Er du interessert i å spille i bandet mitt, spurte Hampton. – Jess, svarte Dexter før Hampton hadde fullført setninga.
Dexter Gordon og Junior Mance trio, Sveits 1970
NRK er ikke ansvarlig for innholdet på denne lenken.
Musikken
Drømmen var gått i oppfyllelse. Dexter ble musikant – og i denne utgaven av Studio Sokrates presenterer Knut Borge to tidlige Dexterinnspillinger:
1: (1955)
2: (1961)
